Johan Skårvik Rostad, første lærling i logistikk ved Rana Gruber.
Fra Polarsirkelen videregående skole er det for tiden 90 elever som ikke har fått læreplass. Skjerp dere, er oppfordringen til arbeidsgiverne fra fylkesråd for utdanning i Nordland.
Publisert 13.07.2017
Fylkesråd for utdanning Hild-Marit Olsen er fortvilet på vegne av de 171 elevene som står uten læreplass på Helgeland nå i sommer. I Rana er det 90 ungdommer som er utålmodige. Nå må flere arbeidstakere, både det offentlige og det private, vise at de vil noe med samfunnsbyggingen, skriver hun i ei pressemelding 10.07.2017. Det holder ikke med store ord fra bransjene, legger hun til. Det er enkeltpersoner bak disse tallene. Ungdommer som ønsker å lære – ønsker å komme i jobb – ønsker å fullføre utdanningen sin med et fagbrev.
Ikke noe enkelt svar
På spørsmål fra Rana Blad på hvorfor så mange står uten læreplass, svarer Trine Rimer i næringsforeningen at vi allerede har mange flotte lærebedrifter som investerer i lærlinger for å fornye egen bedrift, og som også kjenner sitt samfunnsansvar. Samtidig skjønner hun uroen over at såpass mange står uten plass nå i sommer. Det er verken motiverende for elevene eller for næringslivet. I følge en oversikt fra Nordland fylkeskommune er det blant annet 12 søkere i IKT-servicefaget, hvor kun 4 har fått kontrakt. Det er 3 søkere til helsearbederfaget, hvor ingen har fått kontrakt. Det er heller ingen av de fem i bilskadefaget som har fått avtale. Og av 8 søkere i industrimekanikerfaget er det bare 1 kontrakt. Dette er ikke bra, slår Rimer fast. Lærlinger er en investering i framtidig arbeidskraft og bidrar til at flere av våre flinke ungdommer velger å etablere seg i regionen. Når det er sagt, så tror jeg mange av de som står uten plass i dag vil få tilbud i løpet av høsten. Når vi kommer til oktober har vi et mer presist bilde.
Vi trenger flinke fagarbeidere for å få samfunnet til å fungere. Flere arbeidstakere, både offentlig og privat, burde ta imot lærlinger.
Trine Rimer, daglig leder i RNF
Mer treffsikker yrkesutdanning
På spørsmålet om hva som skal til for å få flere læreplasser, svarer Rimer at Polarsirkelen videregående samarbeider med offentlig og privat næringsliv for at yrkesfagelevene skal få gjennomføre videregående opplæring på en god måte. Blant annet gjøres det grep for at tilbudsstruktur og fremtidig utdanningsprofil skal treffe arbeidslivets behov for kompetanse og arbeidskraft - tilpasset lokale forhold og tilgang på læreplasser. Det å styrke fagmiljøet og utdanningstilbud som har gjennomgående løp frem til sluttkompetanse, både innenfor studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram, må være målet.
Et tettere samarbeid hvor det jobbes systematisk mellom skole, de unge selv, opplæringskontor og næringsliv vil kunne bidra til bedre dimensjonering av yrkesutdanningen og øke tilgangen på læreplasser, mener Rimer. Elevene må få den opplæringen de trenger i videregående skole før de skal ut i lære, slik at de så raskt som mulig kan bidra i produksjonen. Det jobbes med bransjeavtaler for å styrke samhandlingen mellom utdanning og arbeidsliv, for eksempel logistikkutdanning, og for at yrkesfagelevene skal få mer praksis og bedre tilpasset teori. Ordfører Geir Waage i Rana kommune ønsker å ta inn to læreplasser per 1000 innbyggere og flere virksomheter vurderer nye lærefagsområder. Dette er positive signaler. Samtidig kan tøffere tider i leverandørindustrien føre til færre lærlingeplasser for de virksomheter som rammes. Men i sum har vi mange lærebedrifter og lærlinger. Våre eksport- og industrimiljøer er avhengig av flinke fagarbeidere, basert på de forutsetninger og fortrinn vi har. Vi behøver en fagutdanning som fortsetter å stå sterkt både økonomisk, kvalitetsmessig og statusmessig, avslutter Rimer.
For trege med å gi svar
I Rana Blad kan du lese om Elise Børvik (17), som har høy motivasjon for å fullføre utdanningen sin og som ønsker å bidra i arbeidslivet. Hun var den eneste i sin klasse som fikk seks på eksamen i flislegging. Til tross for dette har hun ennå midt i juli ikke fått lærlingplass i murerfaget. Hun mener at noe av det verste er at bedriftene er så trege med å gi svar på om hun er en aktuell kandidat eller ikke. Les hele saken i
Rana Blad (+).
Bygg opp lokale kompetansemiljø
Flere bedrifter bruker innleid arbeidskraft for å spare faste kostnader, og når det konkrete arbeidet er sluttført, kan selskapet avslutte kontraktene og arbeidstakerne reiser videre. Det gir bedriftene fleksibilitet og kortsiktig lønnsomhet, men samtidig svekker det fagutdanninger og egne lokale kompetansemiljø. Viktig at bedriftene er bevistte på å bygge opp den lokale kunnskapen, sier Rimer. Hun legger til at det kan være nyttig med folk utenfra som innehar annen kompetanse, men da må vi legge til rette for at de flinke folka blir her.
Oppfordringen til arbeidsgiverne er derfor å ta en ny vurdering på om de har mulighet til å bli lærebedrift. Det handler om å rigge seg for vekst i framtiden. Faren er at bedrifter tenker for sent på rekruttering og at næringslivet mister kull med verdifull kompetanse, poengterer Rimer.
Lurer du på om det er aktuelt for din bedfrift å ta imot lærlinger, så ta kontakt med opplæringskontoret på Nord-Helgeland.
Også utdanningsinstitusjonene må være med og ta et større ansvar for å gjøre det attraktivt å søke seg til yrkesfag. Et viktig bidrag vil være å gjøre det lettere for de med fagbrev og svennebrev å søke seg videre til høyere utdanning. Dette kalles Y-veien.
I dag kan personer med svennebrev og fagbrev søke seg til enkelte høyere utdanninger via den såkalte y-veien, som innebærer tilrettelagte studieprogrammer. Y-veien brukes i dag først og fremst på ingeniørfag. Flere høgskoler og universiteter burde tilby Y-vei-studier, og for flere fagretninger. Studier i økonomi, administrasjon, ledelse, enkelte helsefag, samt yrkesfaglærerutdanningen og IKT-fag, er eksempler på fagområder som egner seg for Y-løp.
– Det finnes de som velger en praktisk tilnærming først, for så å ønske seg inn i et mer teoretisk løp senere, og den muligheten bør vi tilrettelegge for, avslutter Rimer.
Funfact:
- Polarsirkelen videregående skole har ca. 1300 elever og 300 ansatte.
- I 2012 vedtok fylket at de tre studiestedene i Rana skulle samlokaliseres på Mjølan. Hele samlokaliseringen er planlagt ferdig sommeren 2019.
- Skolen tilbyr en rekke utdanningsprogram både innen studiespesialisering og yrkesfag.
- Thomas Skonseng ble rektor i 2016
- Per 4. juli 2017 hadde skolen 33 % av elevene sine ut i lære så langt. Det vil si at p.t. er rundt 90 ungdommer som venter på læreplass.
- Den tradisjonelle veien til fagbrev er to år på skole og to år i lære. Det er også mulig å ta VG3 fagopplæring i skolen som leder til fagbrev.
- Nye lærebedrifter kan søke om stimuleringstilskudd på 40.000 kroner.
