Kommunens øverste styringsdokument, kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategier, blir nå revidert. Planen skal styre kommunens utvikling i ønsket og bærekraftig retning, møte kommunens utfordringer som samfunn og organisasjon, og iverksette og ivareta nasjonale mål og interesser.

Denne prosessen samkjøres med revidering av strategisk næringsplan. Næringsforeningens høringssvar til næringsplanen kan du lese her. På Rana kommunes hjemmesider kan du finne forslaget til kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategier. På Rana Utvikling sine hjemmesider kan du finne mer informasjon om prosessen og forslaget til ny strategisk næringsplan.

Nedenfor kan du lese Ranaregionen Næringsforening sitt høringssvar i sin helhet.

Høringsuttalelse – Kommuneplan 2026-2040, samfunnsdel med arealstrategier

Innledning

Ranaregionen Næringsforening (RNF) takker for muligheten til å gi innspill til forslaget til kommuneplanens samfunnsdel med arealstrategi. Vi vil innledningsvis berømme kommunen for en god og inkluderende prosess, hvor RNF og næringslivet har blitt involvert tidlig. Gjennom arbeidet med planprogrammet og den videre medvirkningen opplever vi at flere av våre innspill er blitt tatt inn i planforslaget. Dette gjelder særlig en tydeligere satsing på næringsvennlig kommune, by- og stedsutvikling og attraktivitet.

Med dette høringssvaret håper vi å bidra til å styrke kommuneplanen som et aktivt styringsverktøy, og ikke minst fremme enda mer samskaping og samarbeid. Vi har også gitt flere forslag som tydeliggjør kommunens rolle som utviklingsaktør. Skal Rana lykkes med omstilling, vekst og attraktivitet, vil det være avgjørende at kommunen bruke sitt handlingsrom som planmyndighet, tjenesteyter, eiendomsforvalter, innkjøper og samarbeidspartner.

Vi har organisert høringssvaret med overordnete innspill først, deretter innspill til de ulike foreslåtte satsingsområdene, og til slutt våre innspill til arealstrategiene.

Overordnete innspill

Samfunnsdelen og underordnede planer bør bygge tydeligere på hverandre

Dette innspillet har vi inkludert i både høringssvaret til strategisk næringsplan og kommuneplan. Rulleringen av kommuneplanen og strategisk næringsplan parallelt gir muligheter for å skape et enda sterkere og helhetlig plansystem. Ikke minst gir det muligheter for å definere, og bygge opp under, felles satsingsområder.

Strategisk næringsplan bør være den operative oppfølgingen av samfunnsdelens næringspolitiske ambisjoner, og planene bør fungere som gjensidig forsterkende styringsverktøy.

De to planene omhandler flere av de samme tematiske områdene. Flere av satsingsområdene i kommuneplanens samfunnsdel omhandler næringsutvikling, og vil dermed forutsette aktiv oppfølging gjennom strategisk næringsplan. En tydeligere kobling mellom planene vil gjøre det enklere å se hvordan de overordnede ambisjonene skal omsettes til konkrete prioriteringer og tiltak.

Dette vil også styrke muligheten til å mobilisere bredt opp under felles mål.

For eksempel (ikke utfyllende liste):
• «Næringsvennlig kommune» er nevnt i kommuneplanforslaget, men ikke i næringsplansforslaget
• «Attraktivitet og bolyst» er et satsingsområde i forslaget til kommuneplanen, mens det betegnes som «Attraktive Rana» i strategisk næringsplan.
• Næringsplanforslagets satsingsområder «Hub Mo i Rana», «Industriell bredde» og «Effekter av ny flyplass og dypvannskai» nevnes ikke i forslaget til kommuneplanen.

Overordnet oppfordrer RNF å gjennomgå begge planforslagene med mål om å harmonisere satsingsområdene knyttet til samferdsel, kompetanse, rekruttering og næringsutvikling. Se våre innspill til «attraktivitet og bolyst» for RNF sine innspill om sammenhengen mellom kommeplanens samfunnsdel og kommunedelplan for byutvikling.

Våre innspill (til både kommuneplanen og strategisk næringsplan):
• Harmonering av satsingsområdene og tydeliggjøring i begge plandokumentene at strategisk næringsplan skal operasjonalisere relevante næringspolitiske målsettinger i samfunnsdelen.
• Planene bør benytte en felles målstruktur, indikatorer og begrepsbruk.

Sterkt, regionalt samarbeid (forslag til nytt satsingsområde)

Rana er et viktig regionsenter på Helgeland, og kommunens utvikling er tett knyttet til utviklingen i hele regionen. Flere av de viktigste utfordringene og mulighetene – som kompetanse, rekruttering, samferdsel, næringsutvikling, beredskap og internasjonal konkurransekraft – må løses gjennom felles satsing og samarbeid. Et sterkere og mer forpliktende regionalt samarbeid vil kunne gi større gjennomslagskraft overfor statlige myndigheter, styrke regionens attraktivitet og bidra til økt verdiskaping.

RNF anbefaler derfor at regionalt samarbeid løftes frem som et eget strategisk satsingsområde.

Våre innspill:
• Løfte sterkt regionalt samarbeid som et eget strategisk satsingsområde.
• Satsingen bør inkludere:

Felles satsinger på Helgeland innen eksempelvis kompetanse, rekruttering, samferdsel, beredskap og næringsutvikling
Videreutvikling av samarbeidet gjennom MidtSkandia-korridoren og det norsk-svenske grenseregionale samarbeidet

Innspill til de ulike satsingsområdene

Grønn utvikling

RNF støtter ambisjonen om grønn utvikling og grønn innovasjon. Kommunens rolle som samarbeidspartner for næringsliv, forskningsmiljøer og andre utviklingsaktører kan med fordel styrkes i planforslaget. Grønn omstilling vil kreve tett samarbeid mellom offentlig sektor og næringslivet, og kommunen bør være en aktiv tilrettelegger for nye løsninger og verdiskaping. Ikke minst er tett samarbeid og dialog med næringslivet et viktig suksesskriterium.

Tilgang på tilstrekkelig kraft, nettkapasitet og nødvendig infrastruktur er en grunnleggende forutsetning for både eksisterende industri, nye etableringer og grønn omstilling, og kan med fordel tas med i denne delen av kommuneplanen.

Våre innspill:
• Tydeliggjøre en ambisjon om at kommunen skal være en aktiv samarbeidspartner for næringsliv, forskningsmiljøer og andre utviklingsaktører i arbeidet med grønn omstilling og innovasjon.
• Tydeliggjøre viktigheten av at kommunen bidrar aktivt i dialogen med regionale og nasjonale myndigheter og andre relevante aktører om kraftforsyning og nettkapasitet.

Attraktivitet og bolyst

RNF er positiv til at attraktivitet, levende lokalsamfunn, byutvikling, og urbane kvaliteter i sentrum og livskraftige bygder løftes frem i planforslaget. Dette er i tråd med det både næringsliv og befolkning etterspør. Gjennom bærekraftig byutviklingsprosjektet kom det frem at mange ønsker et mer levende sentrum, høyere estetiske kvaliteter, mer kunst og flere møteplasser. Vi anbefaler at målene om levende og attraktiv by sees i sammenheng med den kommende kommunedelplanen for byutvikling, og at kommunens rolle som aktiv by- og samfunnsutvikler tydeliggjøres.

Våre innspill:
• Det tydeliggjøres i både kommuneplanens samfunnsdel at kommunedelplanen for byutvikling at byutviklingsplanen skal operasjonalisere relevante målsettinger i samfunnsdelen.

Eksempel på formulering: «Kommunedelplan for byutvikling skal operasjonalisere mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Planene skal samlet trekke utviklingen i samme retning og bidra til å realisere kommunens mål om attraktivitet, verdiskaping og bolyst.»

• Kommunens rolle som aktiv by- og samfunnsutvikler bør tydeliggjøres i dette satsingsområde.

Eksempel på formuleringer:
- «Kommunen skal bruke planlegging, investeringer og partnerskap aktivt for å styrke attraktivitet, verdiskaping og byutvikling.»
- «Kommunen skal aktivt tilrettelegge for levende by og bygder med attraktive møteplasser.»

Næringsvennlig kommune

Styrke og definere målsetting

RNF støtter ambisjonen om at Rana skal være en næringsvennlig kommune. Vi tror planen og ambisjonen vil styrkes av å definere dette nærmere.

En næringsvennlig kommune handler om hvordan kommunen organiserer seg, samarbeider på tvers av fagområder og utøver rollen som planmyndighet og samfunnsutvikler. Forutsigbarhet, effektiv saksbehandling, tidlig dialog og løsningsorientert veiledning vil være viktige konkurransefortrinn for kommunen og bør komme tydeligere frem i samfunnsdelen.

RNF mener også at kommuneplanen og strategisk næringsplan bør synliggjøre at kommunen har flere virkemidler for å bidra til verdiskaping og lokale ringvirkninger, som blant annet investeringer, anskaffelser og samarbeid.

RNF mener i tillegg at ambisjonen om å være en næringsvennlig kommune bør følges opp med et sett av indikatorer som gir kommunestyret, administrasjonen og næringslivet et felles grunnlag for å måle utviklingen over tid. Dette innspillet konkretiseres i høringssvaret vårt til strategisk næringsplan.

Handel- og reiselivssatsing

Det vil styrke planen om beskrivelsen av næringslivet gir et mer helhetlig bilde av kommunens næringsstruktur. For eksempel er Rana både en ledende industrikommune og et regionalt handelssentrum. Handel er en av kommunens største private næringer og er avgjørende både for sysselsetting, attraktive bymiljøer og Rana sin rolle som regionalt handels- og servicesenter.
Videre har kommunen ambisiøse mål knyttet til reiselivssatsing de kommende årene, som er godt forankret i Masterplanen for reiselivet på Nord-Helgeland. Kommuneplanen bør i større grad synliggjøre hvordan Rana skal følge opp Masterplanen gjennom både samfunns- og arealplanlegging. Dette vil også være i tråd med forslaget til strategisk næringsplan. Se også innspill om reiselivsutvikling i arealstrategien nedenfor.

Våre innspill:

Gjenspeile betydningen av handel, reiseliv og andre bransjer i planens beskrivelse av næringslivet i kommunen.
Definere hva kommunen legger i begrepet «næringsvennlig kommune», og tydeliggjøre kommunens rolle som en aktiv utviklingspartner for næringsliv. Forslag til formulering:
- «Rana kommune skal være en næringsvennlig kommune og en aktiv utviklingspartner for næringslivet. Kommunen skal være tilgjengelig, koordinert og løsningsorientert i møte med næringslivet, og sikre effektiv og forutsigbar saksbehandling. Tidlig dialog og samarbeid skal være et bærende prinsipp i plan- og utviklingsprosesser som berører næringslivet. Fremme innovasjon, bærekraftige løsninger og størst mulig verdiskaping og ringvirkninger i regionen. Målsettingen skal følges opp gjennom indikatorer for næringsvennlighet og regelmessig dialog med næringslivet.»
Legge til et nytt punkt under «Næringsvennlig kommune»: "Rana kommune skal følge opp Masterplan for Nord-Helgeland som reisemål gjennom regionalt samarbeid om bærekraftig reisemålsutvikling, innovasjon, besøksforvaltning og utvikling av attraktive lokalsamfunn som styrker verdiskaping, arbeidsplasser og bolyst."
Vurdere konkrete mål og indikatorer for saksbehandlingstid og tilgjengelige næringsarealer.

God samfunnssikkerhet og beredskap

RNF er positiv til at samfunnssikkerhet og beredskap løftes frem som et eget satsingsområde. Det vi savner i planforslaget er anerkjennelsen av næringslivet som en sentral del av kommunens samlede beredskap og totalforsvar. Et motstandsdyktig samfunn krever at også næringslivet har evne til å opprettholde drift ved uønskede hendelser. Et tett samarbeid mellom kommune og næringsliv er viktig for å styrke samfunnets evne til å forebygge, håndtere og gjenopprette funksjoner ved kriser og uønskede hendelser. God samfunnssikkerhet og beredskap er ikke minst et konkurransefortrinn og viktig for næringsutvikling og verdiskaping.

Våre innspill:

Få fram næringslivets evne til å opprettholde drift ved uønskede hendelser er kritisk for et motstandsdyktig samfunn, og betydningen av samarbeid mellom kommune og næringsliv i totalberedskapen.
Få fram viktigheten av at kommunen sikrer robuste forsyningskjeder for mat, energi, drivstoff, digitale tjenester og kritiske varer i samarbeid med regionale og private aktører.

Innspill til arealstrategiene:

Næringsarealer og arealstrategi som vekstimpuls

For næringslivet er tilgang på areal viktig på linje med tilgang på kraft, kompetanse og infrastruktur. Ranaregionen Næringsforening støtter at sikring av tilgang til næringsareal er en prioritert strategi i kommuneplanen, og at det skal avsettes tilstrekkelige og egnede næringsarealer for forventet fremtidig behov.

En kommune som ønsker vekst, må også ha kapasitet til å møte etableringer som ikke kan forutses i dag. Tilgjengelige og attraktive næringsarealer kan i seg selv være en vekstimpuls, fordi de gjør det mulig for eksisterende virksomheter å utvide, og for nye virksomheter å etablere seg. Dette tilsier at kommunen bør planlegge med en arealreserve og fleksibilitet, og ikke utelukkende basere arealbehovet på dagens etterspørsel eller prognoser. Vi anbefaler derfor å legge opp til en arealstrategi som sikrer tilstrekkelige, egnede, tilgjengelige og strategisk plasserte næringsarealer, for å møte både forventede og uforutsette etableringer.

Næringsforeningen støtter målet om å utnytte eksisterende næringsarealer bedre gjennom gjenbruk, sambruk og mer effektiv arealutnyttelse. Vi anbefaler at områder i og rundt eksisterende industriområder prioriteres ved vurdering av framtidig næringsareal, og at fortetting og høyere utnyttelse av eksisterende industriarealer tydeliggjøres som et prinsipp i arealstrategien.
Det er samtidig viktig at arealstrategien utformes slik at dette ikke blir til hinder for nye etableringer eller nødvendig utvidelse av eksisterende virksomheter. Ulike virksomheter har ulike krav og behov til blant annet størrelse, beliggenhet, infrastruktur, logistikk og krafttilgang. Det avgjørende bør være om eksisterende arealer faktisk er tilgjengelige og egnet for virksomhetens behov, og ikke bare om det finnes ledige arealer på papiret. Forslaget slik det er formulert i dag, med formuleringen «før nye næringsarealer kan utvikles», kan bli en unødvendig streng føring og potensielt hemme næringsutvikling. Vi mener derfor at gjenbruk og effektiv utnyttelse bør være et viktig prinsipp, men at nye næringsarealer må kunne utvikles når eksisterende arealer ikke er tilstrekkelige, tilgjengelige, eller egnede for virksomhetenes behov.

Våre innspill:
• Sikre tilstrekkelige, egnede og tilgjengelige næringsarealer som gir kapasitet for eksisterende virksomheter, nye etableringer og fremtidig næringsutvikling.
• Gjenbruk, sambruk og mer effektiv utnyttelse av eksisterende næringsarealer og infrastruktur skal vurderes ved planlegging av nye næringsarealer. Nye næringsarealer skal kunne utvikles når eksisterende arealer ikke er tilstrekkelige eller egnede for virksomhetens behov.
• Prioritere utvikling i og rundt eksisterende industriområder, og legge til rette for fortetting og høyere utnyttelse av eksisterende industriarealer.
• Definere fortetting og videreutvikling av eksisterende industriarealer som et tydelig prinsipp i areal- og næringspolitikken.
• Sikre strategiske næringsarealer i tilknytning til viktig transport-, energi- og annen samfunnskritisk infrastruktur, og unngå arealbruk som kan begrense fremtidig næringsutvikling

Attraktive lokalsamfunn og sentrumsutvikling
RNF støtter ambisjonen om trygge og inkluderende lokalsamfunn, og oppfordrer til å synliggjøre attraktivitet og levende lokalsamfunn tydeligere i kommunens arealstrategi.

Byutvikling handler blant annet om hvordan byen oppleves, brukes og henger sammen. For Mo i Rana er det viktig å styrke forbindelsene gjennom byen, blant annet ved å redusere barrierene som jernbanen skaper.

RNF støtter ambisjonen om å styrke sentrum som en attraktiv arena for handel, tjenester, arbeidsplasser og publikumsrettet virksomhet. Samtidig er formuleringen om at større arbeidsplasser skal lokaliseres i sentrum eller nært sentrum for streng, og kan gå på tvers av målet om å være en næringsvennlig kommune. Noen næringer har behov knyttet til areal, logistikk, transport eller andre funksjoner som gjør at de må kunne lokaliseres utenfor sentrum. RNF mener derfor at sentrumskonsentrasjon må kombineres med en pragmatisk vurdering av virksomhetenes behov.

RNF oppfordrer samtidig kommunen til å vise vei, og tydeliggjøre egen lokaliseringspolitikk i arealstrategien. Det vil ha stor betydning for byutviklingen hvis kommunens publikumsrettede virksomheter og tjenester lokaliseres i sentrum.

Våre innspill:

Endre overskriften til «Trygge, levende og inkluderende lokalsamfunn».
Få med styrking av forbindelsene i sentrum, spesielt over jernbanen, som et kulepunkt.
Endre punktet
- «Større arbeidsplasser, detaljhandel og publikumsvirksomheter skal lokaliseres i sentrum eller så nært at det er naturlig å bevege seg til fots mellom funksjonene og sentrum.»
- Til: «Større arbeidsplasser, detaljhandel og publikumsvirksomheter bør fortrinnsvis lokaliseres sentrumsnært.»
Legge til: «Kommunens publikumsrettede virksomheter skal plasseres i sentrum eller så nært at det er naturlig å bevege seg til fots mellom funksjonene og sentrum.»

Reiseliv og besøksforvaltning

Med ny stor flyplass og de ambisiøse målene kommunen har satt for reiselivsutvikling og egen besøksforvaltning, er det viktig å inkludere reiseliv og besøksforvaltning i arealstrategiene:

Våre innspill:

Legge til et punkt om bærekraftig besøksforvaltning i arealstrategien, for eksempel:
- «Kommunen skal sikre arealer og planavklaringer som bidrar til bærekraftig reisemålsutvikling, helårlig verdiskaping, attraktive lokalsamfunn og bærekraftig forvaltning av natur- og kulturressursene.»

Oppsummering

Ranaregionen Næringsforening mener at med en tydeligere harmonisering mellom kommuneplanens samfunnsdel og underordnede planer, styrking av kommunens rolle som by- og samfunnsutvikler, tydeligere satsing på tilgjengelige næringsarealer, og løfting av reiseliv og strategisk regionalt samarbeid, så mener vi at planforslaget vil kunne bli et nyttig styringsverktøy for en enda mer attraktiv, konkurransedyktig og næringsvennlig kommune.

Med vennlig hilsen,

Ingvild Skogvold
På vegne av Ranaregionen Næringsforening

Kommuneplanens samfunnsdel Rana kommune: Hva mener næringforeninga?