Se til Mo i Rana
Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener bedriftene i Mo Industripark er en viktig brikke i det grønne skiftet, Gallaria 27. januar 2017.
Norge har satt seg som mål å bli et lavutslippsamfunn. Det betyr radikalt nye måter å jobbe og samarbeide på. Mange bedrifter er godt i gang, og noen leder an. I følge stasråder og fagfolk bør flere se til Mo i Rana og Mo Industripark når det gjelder sirkulær økonomi.
08.03.2017 Trines kommentar i Mono 1, 2017
Industrien går foran
Det grønne skiftet er kanskje den trenden som vil påvirke oss mest i årene som kommer. Internasjonale forpliktelser og behovet for innenlands omstilling taler for en mer målrettet klimapolitikk og et mer bærekraftig næringsliv på alle nivå i alle sektorer. Vi kan være en drivkraft i det grønne skiftet.
Debatten om klimamålene er de fleste av oss ferdig med, vi ser nødvendigheten. Industrien har vært i gang lenge. Blant annet har spanskeide Celsa investert over 400 millioner kroner for å skape et av verdens reneste stålverk i Mo i Rana. Sist på fjoråret valgte Elkem, med sine kinesiske eiere, å kjøpe Fesil Rana med mål om lavere miljømessig fotavtrykk. Også multinasjonale Glencore investerer i energieffektivisering og gjenvinning, blant annet en ny miljøvennlig smelteovnen til 130 millioner kroner.
De ledende industribedriftene representerer et betydelig større eksportpotensiale enn det vi ser i dag, etter hvert som miljøavtrykket blir viktigere.
Det er ikke bare industrien som tar i bruk grønn teknologi. En av trendene er digitaliseringen av varer og tjenester. Internett og sosiale medier åpner ny markeder hvor kundeinvolvering og god service blir enda viktigere. Mange flere aktører og selskaper burde legge en digital strategi. Ingen vil bli overkjørt av markedet, slik Kodak som hold fast ved analog film og endte opp med å gå dundrende konkurs.
Flere arbeidsoppgaver vil forsvinne i framtiden, men verden kan ikke bare bestå av roboter, det kreves mennesker, relasjoner og kunnskap, mye it-kunnskap. Det gjelder i varehandelen som i utdanning og offentlig sektor. Spørsmålet er om det blir lagt nok vekt på informasjonsteknologien for eksempel i dagens utdanningssystem.
Paris-avtalen forpliktet Norge å kutte CO2-utslipp innen transport, matproduksjon, bygg og energi m.m. Det kan fort bli dyrt og lite bærekraftig å ikke følge den juridisk bindende avtalen. Signalene er at næringslivet tar forpliktelsene på alvor. De har vært i gang i mange år og ser potensialet innenfor de områder hvor de har sine konkurransefortrinn. Her er mange verdifulle historier som bør løftes fram.
Det er ikke bare næringslivet som tar samfunnsansvar. Du finner den samme driven hos ildsjelene, i idretten og kulturen. Det er en utrolig innsats som legges ned. Nå i mars kan du blant annet hygge deg med Rød Snø og NM i skiskyting.
Litt bakgrunnsinfo
Det flernasjonale prosjektet European Perceptions of Climate Changes EPCC som ble offentliggjort i dag viser at det å være miljøvennlig er en del av vår identitet.
Rapporten fremhever nordmenns nære bånd til naturen som en viktig forklaring for miljøengasjementet. Omtrent seks av ti nordmenn oppgir at det å være miljøvennlig er en viktig del av det å være norsk. Verken briter eller tyskere er i nærheten. Og nesten alle de spurte i de fire landene mener jordens klima er i endring, i Norge tror 93 prosent at det er tilfelle. De fleste av oss mener også at menneskelig aktivitet i større eller mindre grad er årsak til oppvarmingen. Rundt én av ti spurte i alle de fire europeiske landene tror klimaendringer «kun» eller «hovedsakelig» skyldes naturlige prosesser.
Folk i Norge har tro på at teknologi og vitenskap før eller siden vil løse problemene med klimaendringer, og 88 prosent av oss støtter statlige subsidier til fornybare energikilder som sol og vind. Vannkraft scorer høyt blant nordmenn som energikilder. 92 prosent er svært positiv til vannkraft, mens fossile kilder som gass og olje har langt færre tilhengere, henholdsvis 51 prosent og 30 prosent.
Et annet nytt internasjonalt studie viser at klimaendringene snur opp ned på naturen, og hvor stor betydning det har for oss. Den nye studiet er publisert i tidsskriftet Science i mars 2017 og er en sammenfatning og gjennomgang av tidligere forskning. Rapporten sender et veldig klart signal om at det må gjøres noe politisk for å tilpasse oss omfordelingen av arter på jorden. Noen av tiltakene er at utslippene av fossile brennstoff må begynne å falle allerede innen få år, og det må bli dyrere å slippe ut CO2. Bensinbiler og trailere må fases ut og alternative brennstoff må brukes i mye større grad.
