Symbolikken bak årets statuetter, ble selve grunnen til at vi klarte å få de produsert!
Årets Gallaria-vinnere vil bli hedret med et fysisk bevis på det lokale næringslivets vilje og evne til å samarbeide, finne kreative løsninger, og ikke gi seg før man kommer i mål.
Etter mitt første år i næringsforeningen har jeg blitt bedre kjent med flere ulike bransjer. Jeg har fått hørt historier som gjør meg stolt av regionen vår og alt som skapes her, ofte i det stille.
Gallaria skal hedre og inspirere lokalt næringsliv. Etter hvert har vi derfor stilt oss spørsmålet: Hvorfor produserer vi ikke statuettene lokalt?
Vi har designere, stål i lange baner, en industri og et næringsliv fullt av folk med høy kompetanse og lav terskel for å ta fatt på nye utfordringer. Vi har dessuten maskiner, teknologi og kunnskap til å forme nesten hva som helst. Vi måtte gi det et forsøk!
Dermed var prosessen i gang. Først måtte vi finne ut hva statuetten faktisk skulle symbolisere. Ordene vi landet på for å beskrive næringslivet i regionen var:
«Vi har en løfte-hverandre-kultur.»
For vi er gode på å heie på hverandre. Næringslivet er fullt av eksempler på bedrifter som samarbeider der de kan, og konkurrerer der de må. Når vi får store utfordringer, bruker vi hverandres styrker for å finne de gode løsningene. Det er kvaliteter som jeg vet legges merke til langt utenfor vår egen region.
Materialvalget ga nesten seg selv; Stål. Sterkt, formbart og stødig. Samtidig glansfull; for vi kan være både polerte og presentable (selv om det kanskje krever litt ekstra bearbeiding etter en lang dag med hardt arbeid). Formen hentet vi inspirasjon fra Marmorslottet; unikt, røft og vakkert.
Da designbyrået Ikke A4 hadde gitt symbolikken form, skulle ideen bli til virkelighet hos Grotnes Steel. Prosessen minnet litt om samarbeidet mellom arkitekt og ingeniør: Den ene opptatt av idé, form og estetikk. Den andre av funksjon, økonomi og gjennomførbarhet. Ulike språk, ulike prioriteringer. Men begge like viktige. Gjennom prosessen ble formen justert slik at designet kunne bli et fysisk produkt.
Neste oppgave som skulle løses var overflatebehandling. For å få den glansfulle finishen vi ønsket, måtte statuetten bearbeides mer. Løsningen fant Grotnes Steel hos gode samarbeidspartnere i andre bedrifter. Dette kunne nemlig noen i Miras fikse. Videre: Modelltegninger? Gravering? Der kom igjen navn og kobling til hvem som hadde utstyr og kompetanse til akkurat dette.
Bildet viser en illustrasjon av hvordan den endelige statuetten vil bli
Da vi startet prosessen var det ingen av oss som visste hvor mange fagmiljøer som måtte involveres. Plutselig var et helt kompetanse-økosystem i arbeid for at vi skulle lykkes med å dele ut en lokalt designet og produsert statuett den 30. januar. Og til tross for mange endringer og utfordringer underveis, var det ingen som tvilte på at vi kom til å få det til. Utfordringer ble oppdaget og løst på strak arm, før jeg rakk å spørre hvordan.
Prosessen med å lage statuettene ble nok et bevis på fellesskapskraften i regionen vår. Når vi deler ut priser den 30. januar, gir vi derfor ut mer enn stål som er skjært, bearbeidet og gravert lokalt. Vi gleder oss til å hedre vinnerne med et fysisk bevis på det lokale næringslivets vilje og evne til å samarbeide, finne kreative løsninger, og ikke gi seg før man kommer i mål.
Tonje Strifeldt Rørapet
Medlems- og arrangementsansvarlig, Ranaregionen Næringsforening
Gallaria
