Offentlige anskaffelser kan gi lokalt næringsliv et løft

– Regelverket gir faktisk rom for å legge til rette for små og mellomstore bedrifter hvor det er fornuftig, men mange kommuner bruker ikke det handlingsrommet godt nok, sier Braadland.

Kan dele opp store kontrakter

Hun viser til at kommunen alltid har mulighet til å vurdere om en kontrakt kan deles opp i mindre deler, noe som kan gjøre det mulig for lokale aktører å delta i konkurransen.                   
– Anskaffelsesforskriften har til og med en egen regel for større anskaffelser som sier at dersom oppdragsgiver velger å ikke dele opp en kontrakt, skal det begrunnes skriftlig.

– Skal man bygge et nytt sykehjem, for eksempel, så er det kanskje ikke en eneste lokal entreprenør som har økonomisk kapasitet til å ta en totalentreprise. Men deler man prosjektet opp i byggetrinn, eller utlyser fagområder som prosjektering, grunnarbeider, elektro osv. hver for seg, kan flere delta, sier hun. -Ved å la tilbyderne velge om de vil gi tilbud på én eller flere av kontraktene, får oppdragsgiver også sammenliknet pris og kvalitet ved å la en enkeltaktør håndtere alle kontraktene, eller å fordele disse på flere.

Men det krever ressurser.

– Kommunen må ha eller skaffe seg prosjektledelse som kan følge opp et mer sammensatt prosjekt. Det er fullt mulig, men det må være en villet strategi, sier hun.

Ikke still unødvendig strenge krav

Et annet viktig poeng er hvordan kommunene utformer krav og kvalifikasjoner i konkurransegrunnlagene. Der går det ofte galt, ved at de blir unødvendig strenge.

– Mange lager krav som favoriserer store aktører, selv når det ikke er nødvendig eller gir bedre tilbud. Hvis du skal bygge en garasje, trenger du ikke stille krav om at leverandøren har erfaring fra komplekse bygg eller har mange ansatte. Eller kreve ISO-sertifiseringer eller tilsvarende, hvis et enklere system hadde vært tilstrekkelig, sier Braadland.

Hun understreker at man ikke har lov til å gi lokale aktører fordeler, men at man har et ansvar for ikke å begrense konkurransen og utestenge dem unødvendig.

– Du kan ikke gi ekstrapoeng for å være lokal, men du kan og bør legge til rette for at de har mulighet til å delta og konkurrere på like vilkår, hvor det kan gi like bra eller bedre tilbud.

Markedsdialog gir verdifull innsikt

En enkel måte å sikre bedre anskaffelser på, er å lytte til næringslivet før konkurransen utlyses.

– Kommunen kan gjennomføre en markedsdialog. Da får lokale og andre aktører komme med innspill til hvordan oppdraget bør utformes. Ofte kommer det gode forslag til hvordan man kan dele opp kontrakter eller justere krav, uten at det går på bekostning av kvalitet eller pris, sier Braadland.

Hun mener dette bør være rutine, spesielt i større prosjekter med regional betydning.

Fokus på tilbudsarbeid gir muligheter for leverandørene

Braadland peker også på at mange leverandører ikke kjenner regelverket godt nok, og taper konkurranser fordi tilbudene ikke er presise nok.

– I offentlige konkurranser hjelper det ikke å være best hvis du ikke klarer å dokumentere det. Mange skriver for lite, legger ikke ved nok dokumentasjon, eller svarer ikke godt nok på det oppgaven faktisk spør om. En konkurranse er litt som en eksamensbesvarelse, sier hun; jo bedre og mer treffende du svarer, jo bedre vil også tilbudet kunne score.

Rådet hennes er klart: Ta konkurransen på alvor, finn ut hva som gir størst muligheter for å vinne, og be om hjelp hvis du trenger det.

– Det finnes rådgivere og advokater som kan hjelpe til. Og det finnes kurs og ressurser. Skal man først bruke tid og penger på å levere tilbud, bør man sørge for størst mulig sjanse til å vinne.

En viktig del av demokratiet

Lovverket rundt offentlige anskaffelser er til for å sikre rettferdig konkurranse, effektiv offentlig ressursbruk og unngå korrupsjon.

– Vi skal kunne ha tillit til at skattekronene brukes riktig. Regelverket skal sikre likebehandling, og at den som leverer det beste tilbudet vinner, sier Braadland.

Men det betyr ikke at man ikke kan bruke innkjøpsmakten strategisk.

– Kommunene bør bli mer bevisste på hva de vil oppnå. Hva trenger vi i den konkrete anskaffelsen? Hvordan kan vi bidra til god konkurranse også lokalt? Hvis man tenker det gjennom, kan offentlige anskaffelser bli et viktig virkemiddel for næringsutvikling, avslutter hun.

Viktig sak for næringslivet i regionen

Daglig leder i næringsforeningen, Ingvild Skogvold, er opptatt av at kommuner i regionen skal ha enda mer offensive innkjøpsstrategier.

– En av de viktigste måtene kommuner kan bidra til lokal verdiskaping er gjennom sin innkjøpsmakt. Som Braadland understreker, så finnes det handlingsrom i regelverket. Men det krever politisk vilje å få dette til, sier hun.

Næringsforeningen har prøvd å få Rana kommune til å vedta enda mer forpliktende mål om lokal næringsutvikling i den offentlige anskaffelsesstrategien.

– I strategien til Rana kommune står det at man skal tilrettelegge for at lokalt næringsliv kan delta i kommunens konkurranser. Vi synes ikke dette er ambisiøst nok. Styrking og utvikling av lokalt næringsliv bør settes som et tydelig mål, på lik linje med andre strategiske mål om innovasjon og bærekraft. Det fikk vi ikke gjennomslag for nå i første omgang, sier Skogvold.

Selv om næringsforeningen ikke fikk gjennomslag da strategien ble revidert tidligere i år, så er Skogvold optimistisk.

– Dette er en viktig sak for mange av våre medlemmer og for lokalt næringsliv, og vi tror vi skal få gjennomslag på sikt. Mitt inntrykk er at mange av politikerne ønsker det samme som oss, men er usikre på handlingsrommet i regelverket, og hvor mye dette vil kreve av kommunen. Vi skal fortsette å løfte denne saken, og få frem hvor mye samfunnet har å vinne på at kommunen bruker sin innkjøpsmakt til å bygge opp lokalt næringsliv.