For å utvikle oss som samfunn må vi satse på de unge

Leif Sagen Daglig leder i Meyership AS og medlem i bransjegruppe transport i Ranaregionen Næringsforening. Foto: Mye i media

Dagens unge, vår fremtid, er opplyst om hvilke rettigheter som gjelder og bevisst i sine valg her i livet. De er opptatt av utdannelse, en god og attraktiv jobb og familieetablering. De går ikke på akkord med noe halvgodt!

Kanskje sterke ord, men undertegnede ser trenden: Om ikke seks av åtte kriterier for å flytte på seg er på plass, drar de et annet sted som gir bedre uttelling for hele familien.

Vi ser i dag kraftige forbedringer innen infrastruktur med E6 og ny kommende flyplass, satsing på hydrogenproduksjon og andre klimaløft, industrisatsing i verdensklasse og ikke minst FREYR sin inntreden i vårt lille samfunn med en storindustri med lang horisont, nemlig batteriproduksjon. Med stor kraftproduksjon, industrikompetanse og omstillingsevne er Rana er midt i smørøyet for en slik etablering.

Men en aldrende befolkning og nedgående fødselstall betyr lavere overføringer fra Staten. For Rana har dette ført med seg dragkamper om nedskjæring innen omsorg og skole. Med dette bakteppet bør vi alle nå være glade for og favne om ny utvikling.

Et slikt løft samlet sett, krever spisskompetanse fra alle verdenshjørner i en oppstartsfase. Vi har hatt WASCO på «gjesteopptreden» i industriparken i et par år. Da fikk man bilde på hva som kan komme til Rana, bare forutsetningene ligger til rette. Det som derimot skjedde var at spisskompetansen kom, jobbet, og så dro de videre til neste jobb på kontinentet.

Hvordan skal vi kapre ungdommen tilbake? Her er kjernen i hva Rana som samfunn, politikerne og næringslivet må ta inn over seg; vi vil ha arbeidsfolk og nye arbeidsplasser, og vi vil at folk skal bosette seg og bli en del av vårt voksende samfunn!

Svaret på ønsket er enkelt; vi må satse på våre ungdommer. De som har flyttet til andre regioner for utdanning skal føre arven videre i Rana. Vi må kommunisere hvor fantastiske muligheter som finnes; fjord og fjell, industri- og statlige arbeidsplasser i en bra sammensetning, et variert næringsliv og et grønt industrieventyr på trappene. Kan ungdommen motstå noe slikt etter en pandemi? Det siste året har distriktene plutselig blitt sett på som en ressurs igjen, noe som har manglet i en stadig større urbanisering og sentralisering.

Innenfor logistikkfaget, som er undertegnede sitt fagfelt etter over 30 år i transportens tjeneste, trenger man mange nye arbeidsfolk fremover! Og bare for å illustrere litt; man tenker kanskje ikke over det, men i Rana i dag, har man opp mot 1000 «logistikkere» -kranfører, hjullasterførere, langtransport- og tippbilsjåfører, budbilsjåfører osv. Vårt samfunn er bygget mye rundt en velfungerende logistikk-kjede, i blant annet industriens tjeneste. 1000 arbeidsplasser, folkens, det utgjør omtrent 10-12 prosent av alle arbeidsplasser i Rana. I vår bransje er sjelden dagene like, noe som gir varierte arbeidsplasser, og man er dreven på å ta fatt på utfordringene når de oppstår. Logistikkfaget er helt avhengig av å kunne rekruttere unge for framtiden.

 

En klar oppfordring til Rana kommune og politikerne
Det aller mest sårbare alle har, er sine små barn i barnehage og 1.-4. klasse. Har ikke Rana kommune løpende opptak og nok barnehageplasser når folk med spisskompetanse og bolyst vil flytte til en aktiv kommune som Rana er, så kommer de ikke. Det er min påstand, i alle fall ikke i det antall vi trolig trenger i Rana. Prøv å fortelle en innstilt kandidat man sårt trenger, at her i kommunen må du treffe på barnehageopptaket, hvis ikke har du ikke plass til sønnen eller datteren din før om 6-8 måneder!

Vi må rigge oss for framtiden og da må vi også møte de unge sine behov.

 

Leif Sagen

Daglig leder i Meyership AS