Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) feiret klimaavtalen i helga. Foto: Bjørn Stuedal
Parisavtalen og grønn vekst
Trine Rimer, publisert 14.12.2015
På FNs klimakonferanse i Paris har verdens ledere forpliktet seg til å sette mål for hvordan de skal begrense og på sikt stanse den globale oppvarmingen. Selv om avtalen ikke har noen straffesanksjoner og de kortsiktige målene ser ut til å være mindre ambisiøse enn de langsiktige, så kan dette være vendepunktet som verden trenger for å møte klimautfordringene.
De 186 landene skal rapportere hvert femte år, første gang i 2023, og målet skal forsterkes for hver rapportering. Det lange målet er ett nullutslippsmål, ikke innen 2050, men i siste del av århundre.
Klimaavtalen kan styrke norske bedrifters konkurransevilkår og flere bedrifter har en visjon om å kutte CO2-utslipp og produsere grønt. Les hva NHO skriver
Foreløpig langt mellom ord og handling
Mange av bedriftene i Rana-regionen konkurrerer i et internasjonalt marked med bedrifter uten klimaregulering, noe som gir ulike konkurransevilkår som gjerne går i norske bedrifter disfavør. Når staten selv setter strupetak på norsk stålindustri så må en kanskje være forsiktig optimist. Men vi må likevel sette krav til statsrådene om å styrke konkurransevilkårene for den grønne industrien i Norge.
Vi har naturressurser som verden trenger og høyt kompetente arbeidstakere som kan gjøre omleggingen til en mer bærekraftig verden enklere. Ved å gjenvinne og utnytte ressursene bedre kan industrien gjøre en forskjell. Ren vannkraft, strenge miljøkrav og sterkere teknologimiljøer gir produkter med mindre klimafotavtrykk. Andre tiltak handler om å erstatte kullkraftverk med naturgass, regulere utslippene av klimagasser ved hjelp av karbonprising og ikke minst ved at hver og en av oss er bevisst vårt eget (over)forbruk.
