Transport Plan Nordland: Hva mener næringsforeningen?
Ranaregionen Næringsforening (RNF) har over 400 medlemsbedrifter i et mangfold av bransjer. Vi er en uavhengig forening som har som formål å sikre så gode rammevilkår som mulig for næringslivet i regionen.
Vår region er et viktig transport- og logistikk-knutepunkt i Nordland. Fra havbruket ut på kysten til det industrielle økosystemet rundt Mo Industripark: Helgeland og Ranaregionen er en vekstmotor for Nordland. Den nye flyplassen som åpner neste år vil gi en etterlengtet vekstimpuls for reiselivet og et viktig samferdselsløft for Helgeland. For at disse utviklings- og vekstimpulsene skal kunne gi ønsket effekt, og for å sikre næringslivets konkurransekraft i fremtiden, er det kritisk at samferdsels- og transporttilbudet bygger opp under næringslivets behov.
Vi viser til vårt tidligere høringssvar fra mai 2025, og vil i denne høringsrunden vektlegge næringskorridorer kyst-marked, behovet for å se transportmuligheter til land og til havs i sammenheng, og øvrig samordning av transportsystemer.
Ranaregionen Næringsforening stiller i tillegg bak Polarsirkelrådet sine innspill til Transportplan Nordland.
Næringskorridorer kyst-marked
Det er stor aktivitet ute på kysten, med blant annet Arctic Seafarm sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Nesna og Nova Sea sitt nye slakteri. Den nye flyplassen neste år vil også tilrettelegge for økning i reiseliv langs denne korridoren. Det er derfor av avgjørende betydning at det legges opp til tilstrekkelige investeringer fra Mo i Rana og ut til kysten tidlig i transportplanperioden.
Komplementære transportlinjer til sjøs er både viktig i et beredskapsperspektiv, og for å videreutvikle reiselivet i Nordland og på Helgeland. Kyst til marked-korridorene er sårbare ved hendelser og stengning. I tillegg til investeringer og robust vedlikehold på fylkesveiene, er det derfor viktig med regularitet i transportveier til havs.
I forslaget til Transportplan Nordland legges det opp til et for lavt investeringsbeløp for Fv.17 / Fv 810 – som inkluderer korridorene Bustneslia – Stokkvågen og Nesna. Dette er mer enn en halvering i forhold til de midlene som ble vedtatt avsatt i forrige transportplan. Et investeringsbeløp i tråd med det foreslåtte planforslaget vil undergrave to viktige mål i transportplanen: «Vi skal satse på helthetlige transportkorridorer fra kyst til marked», og: «Utvikle et transportsystem som styrker samfunnssikkerhet, beredskap og håndterer klimautfordringer». Det foreslåtte investeringsbeløpet bør derfor økes til 500 MNOK, og mesteparten av midlene bør brukes i første planperiode. Behovene utdypes nedenfor.
Bustneslia
Å fortsette med utbedringsarbeidet for Bustneslia tidlig i planperioden blir viktig for å nå Fylkeskommunens «kyst-til-marked»-strategi. Vinterstengninger og trafikkfarlige forhold i Bustneslia har påført næringslivet og samfunnet betydelige kostnader. For næringslivet og transportbransjen er den primære bekymringen for liv og helse, og frykt for hendelser. Det er positivt at det er gjennomført utbedringer på strekningen, og at det er planer om ytterligere utbedringer. Våre medlemsbedrifter melder at forsterket vintervedlikehold har hatt en positiv effekt – og understreker viktigheten av flere utbedringer og barmarksstrategien.
Mo i Rana-Nesna
Arctic Seafarm sitt landbaserte oppdrettsanlegg på Nesna planlegger å være i full drift med Modul 1, med produksjon av 8000 tonn laks, innen utgangen av 2027. Modul 2 (1100 tonn laks), og eventuelt slakteri er ikke besluttet oppstart enda. Tidsanslag på modul 2 og eventuelt slakteri er eventuelt årsskiftet 2030/2031. Ved Modul 1 anslås det 12-14 ukentlige vogntog uten slakteri, og 32-35 ukentlige vogntog med slakteri. Ved 2 moduler er transportbehovet 26-35 ukentlige vogntog uten slakteri og 70-80 ukentlige vogntog med slakteri.
Transport i forbindelse med selskapets lakseproduksjon på Nesna vil foregå hele året, og med stort sett lik volum sommer som vinter. Transportmulighetene er enten over Sjonfjellet eller via Toventunnelen, med ferge Levang-Nesna. Det er ofte dårlig regularitet på ferge. Det er derfor avgjørende å sikre bedre regularitet på denne fergestrekning, i tillegg til godt sommer- og vintervedlikehold over Sjonfjellet. Spesielt vintervedlikehold og strøing over fjellovergangen må bedres betraktelig. Det bør vurderes kjettingplass på østsiden av Sjonfjellet, og merkes tidligere på veien ut til Nesna at det er en fjellovergang.
Dårligere ferge- og hurtigbåttilbud fra Nesna til Sandnessjøen og ut til Nesnaøyene er en utfordring for både samfunn- og næringsliv. Det er viktig å sikre pendlemuligheter til havs, og justere fergetilbudet i tråd med næringslivets behov.
Mo i Rana-Lovund
Det må tilrettelegges for økt transportbehov mellom Lovund og Mo i Rana både til land og til havs.
Nova Sea står alene for rundt en fjerdedel av den samlede vogntogtrafikken på strekningen Stokkvågen-Mo i Rana. Det nye slakteriet og den planlagte produksjonsutvidelsen vil gjøre det nødvendig å øke kapasiteten i fergesambandet, prioritere en direkterute mellom Stokkvågen og Lovund og utbedre flere tunneler. I dag er det 16 enheter / trailere om dagen. Når nytt slakteri er på full kapasitet vil det øke til av 30-35 trailere om dagen- dvs en dobling. Trailere må kjøre midt i tunneler for å ha trygg klaring.
Silatunnelen, Fornestunellen og Sjonatunellen har høydebegrensninger som er betraktelig mye lavere enn kravet på 4,6 meter til fri høyde for tuneller. Vogntogene kan ikke bruke veibanens fulle bredde, og må plassere seg midt i vegbanen. Det oppstår daglig farlige situasjoner, og det har skjedd ulykker tidligere. Forventet økt trafikk fra både sjømat og reiseliv vil øke risikoen for ulykker på strekningen. Det bør også sees på muligheter for å utvide bredden på veien på de smaleste strekningene.
Transporttilbudet ute på kysten må gjøre det mulig å jobbe og leve ute på øyene hele året igjennom. For å kunne sikre verdiskaping, trafikksikkerhet og flere arbeidsplasser, må verdiskapingseffekter vektes høyt nok i planlegging av fergesamband og hurtigbåttilbud. Det er ofte for lite kapasitet på strekningen Stokkvågen-Lovund og ut til de andre øyene, og viktig godstrafikk blir stående igjen på land. Økt kapasitet og flere direkteruter på denne strekningen vil gi forbedret utnyttelse, mindre trengsel, økt trafikksikkerhet, mer næringsutvikling, økte skatteinntekter og flere arbeidsplasser.
RNF sine innspill – næringskorridor kyst-marked:
- Investeringsbeløpet til Fv.17/Fv.810 Bustneslia- Stokkvågen / Nesna bør økes til 500 MNOK, i tråd med tidligere planer, hvorav mesteparten bør avsettes i første periode 2026-2031.
- Oppstart av nye tiltak i Bustneslia bør skje tidlig i planperioden.
- Det må sikres god sommer- og vintervedlikehold over Sjonfjellet hele året.
- Heving av fri høyde i Silatunnelen, Fornestunellen og Sjonatunellen tilsvarende gjeldende nasjonale krav eller til 4.40 meter bør prioriteres i første del av planperioden.
- Regularitet og økt kapasitet på ferger og hurtigbåttilbud må prioriteres og sees som en kritisk del av kyst-til-marked korridorene.
- Verdiskaping og beredskap bør vektes tyngre som kriterium ved prioritering og planlegging av fergesambandet og hurtigbåttilbudet.
Samordning av transportsystemet
Erfaringene fra togulykken ved Finneidfjord, med stengt Nordlandsbane og E6 over lengre tid, viste tydelig behovet for samordning av transportsystemer, og økt kapasitet på ferger og fylkesveier. Samordning, samfunns- og beredskapsperspektiv bør komme tydeligere fram i planen og i prioriteringene, i tråd med målene: «Vi skal satse på helthetlige transportkorridorer fra kyst til marked», og: «Utvikle et transportsystem som styrker samfunnssikkerhet, beredskap og håndterer klimautfordringer».
RNF sine innspill – samordning av transportsystemet:
- Større prosjekter bør vurderes i forhold til hovedmålene for transportplanen om helhetlige transportkorridorer, samfunnsikkerhet og beredskap.
Rammevilkår
