Hils på R-48 – stolen som på mange måter danner rammen for møbeleventyret NCP på Hemnesberget.

Markedssjef Ragnhild Johannessen med stolmodellen det er solgt over fem millioner av.

Stolen du ser i hovedbildet ble faktisk produsert så tidlig som i 1971, og er dermed en av de første stolene av denne modellen. En modell som skulle bli veldig populær. Den gamle stolen ble oppdaget ved en tilfeldighet i Bodø.

– Den sto og ventet på oss hos Innovasjon Norge, forteller markedssjef Ragnhild Johannessen.

De sørget for å få den med seg til NCPs lokaler på Hemnesberget, der den står plassert sammen med flere ulike modeller og viser noe av spennet i bedriften. Dermed kom den på mange måter hjem til Helgeland. Riktignok var det på det tidspunktet den ble produsert ennå lenge til møbeleventyret i Hemnes startet. Men designet var det Bendt Winge, opprinnelig fra Sandnessjøen, som sto for. Det sikret han blant annet Merket for God Design.

– Man snakker gjerne om populære norske stoler som Stressless og Tripp-trapp-stolen. Stressless er det solgt sju millioner eksemplarer av, Tripp-trapp-stolen ni millioner. R-48 er det solgt fem millioner av, kanskje mer, sier administrerende direktør Svein-Erik Hjerpbakk og beskriver med det hvor populær plaststolen faktisk ble – og fortsatt er:

– Stolen er fortsatt i produksjon, og etterspørselen er jevn. Så lenge etterpå er den ennå ønsket av kundene.

Omsatte for 46. mill.

Det er 21 ansatte i NCP på Hemnesberget som tar seg av alt fra administrasjon, kontortjenester, økonomi og regnskap via innkjøp, produksjonsstyring, og produktutvikling til marked og salg, inkludert en produksjonsavdeling med 13 ansatte som står for sprøytestøping, montering og søm. Det produseres i all hovedsak stoler og bord, samt at det selges en del handelsvarer. I fjor omsatte selskapet for 46 millioner kroner.

Marianne Rølvåg ved symaskinen.

– Mesteparten av vårt marked er i Norge, og da stort sett i sør. Vi har en del eksport, hovedsakelig i Sverige og Danmark, men også spredt eksport for øvrig, forteller Johannessen.

– Vårt fokus er på produkter i plast, det er det vi kan, men vi har også noe i tre.

Eneste i Nord-Norge

Bedriften kan skrive sin historie helt tilbake til 1932, da Romo fabrikker ble etablert i Oslo. R-en i mange av modellnavnene kommer fra Romo-navnet. Nordic Products ble etablert i 1973, og overtok den delen av Romo som drev med stålmøbler.

I 1989 ble bedriften kjøpt og flyttet til Hemnesberget. Det var Bjerka Næringsbygg AS, med eierne Hemnes kommune og Hemnes Sparebank, som kjøpte selskapet og gjennomførte flyttingen. Bedriften ble samtidig Nord-Norges eneste i sitt slag, noe den fortsatt er i dag.

– Det var et behov for arbeidsplasser i Hemnes kommune. Det var nedgangstider egentlig generelt, jernverket ble lagt ned, koksverket ble lagt ned, Rana Båtfabrikk gikk konkurs. En delegasjon ble sendt ned til Oslo for å høre om bedriften var til salgs. Det var for å skape vekst i kommunen, forteller Johannessen.

Rettigheter til produkter og merkevarer var en del av handelen, samt formverktøy til ulike produkter.

Anita Falkmo Hansen sørger for at trekket sitter.

Da Hemnes Sparebank måtte fusjoneres inn i Sparebanken Rana for å sikre videre drift, var det igjen tid for eierskifte. Sju ansatte overtok Nordic Products AS, og endret i 1995 firmanavnet til Nordic Comfort Products AS (NCP).

– Siden da har vi investert i maskiner og utstyr. Det har egentlig bare gått rett vei, forteller Johannessen.

Satser på design

Hun anslår at 60 prosent av deres marked i dag utgjøres av det offentlige, og da i hovedsak skoler. Men spekteret er bredt. NCP leverer blant annet møbler til kurs- og konferansesaler og kontorer. Til Sentralen i Oslo leverte de 1250 stoler.

– Det er litt artig at vi leverte til Norges største private kulturbygg. De hadde fokus på norsk design, forteller Johannessen.

Daniel Jøsevold i ferd med å montere en konferansestol.

Nettopp design er noe NCP satser bevisst på. Stockholmsmessa som arrangeres i februar hvert år er gjerne stedet de presenterer sine nyheter.

– Vi ser at når vi bruker designere med navn og nettverk, så drar vi nytte av det. Premissene legges av interiørarkitekter og –designere, og har vi produkter som har oppstått i sånne miljøer og sånne nettverk, så får vi lettere innpass. Vi bruker gjerne unge og nyutdannede folk som kommer med nye ideer og tanker, alt fra form, via tekniske løsninger til farge, forteller Hjerpbakk.