Vilje til klimaendring

Temperaturen på jorda stiger, isen smelter og det blir mer ekstremvær. Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990. Det jobbes med kraftfulle grep globalt og lokalt. Samtidig er det bare èn av krisene, et sted der ute, og mange føler den ikke. Hva gjør det med viljen til handling?


Trines kommentar. Publisert 24.06.19


Klimagassutslippene i Norge gikk opp med 0,4 prosent i 2018, viser tall fra SSB. Nyheten ble møtt med ulike forklaringer og litt unnvikende blikk. Dramatikken ligger nok ikke i den lille oppgangen, men i hvor bratt utslippene må falle i årene som kommer ikke bare i Norge, men globalt.

– Det ser dårlig ut på sikt om vi ikke gjør noe nå.

I Equinors siste utgave av Energy Perspectives etterlates ingen tvil: Dype utslippskutt må begynne nå dersom verden skal ha en brukbar sjanse til å klare klimamålene. Enorm utbygging av fornybar energi er en av forutsetningene.

Det er nødvendig med en endring av samfunnet og verdensøkonomien i en skala vi aldri tidligere har sett, sier FN, som advarer om at tiden er i ferd med å renne ut. Og konsekvensene kan bli verre enn antatt. Jo lenger den globale oppvarmingen fortsetter, jo mer nødvendig blir det med kraftfulle tiltak. Og klima er ikke den eneste krisen. Det handler om artsmangfold, bærekraft og jordas velferd på en lang rekke områder.

– Vi ser alvoret, sier også Norges klima- og miljøminister, Ola Elvestuen. Han mener det er mulig å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, men da må det gjøres drastiske endringer i hvordan mennesker lever og hvordan vi dekker våre energibehov. Det er ikke mangel på mål som uroer, det er om tiltakene og insentivene er gode nok.

Verden trenger mer fornybar energi

Industrien i vår region har i mange år investert i ny miljø- og klimavennlig produksjon basert på fornybar energi og lokal vannkraft. Vi ser bedriftsledere som går foran, og vi ser det i ulike medier. Slik er mange allerede med på å skape framtidens grønne teknologi- og industrimiljø.

Økt klimabevissthet byr også på muligheter for en bærekraftig reiselivsnæring som evner å ivareta naturattraksjoner, samtidig som vi deler de med flere. Det starter med oss selv; stolte og fornøyde innbyggere, politikere og engasjerte ansatte i industri og øvrig næringsliv

Det kan det komme mye godt ut av, men det viktigste er likevel at politikerne må gå foran og gjøre jobben sin. Det er de som skal ha makt til å forandre på de store linjene. Det handler om energigjenvinning, hensyn til arbeidsplasser, global handel og mer til.

Parisavtalen fra 2015 er bare i begrenset grad forpliktende. Den inneholder ingen sanksjoner mot land som bryter klimaløftene sine. Men EU-landene har nå laget et slikt system. Og det knytter Norge seg til. Samtidig skal Stortinget følge opp innspillene fra klimarisikoutvalget, som kom i fjor høst.

Bli en klimaaktivist, du også!

Greta Thunberg (16) ble miljøkampens ansikt utad da hun startet sin skolestreik for klimaet og talte for verdenslederne i Davos. Siden har hun vunnet Fritt Ord-pris, blitt nominert til Nobels fredspris og hun er hyppig omtalt i internasjonale medier. Kritikere mistenkeliggjør hennes uavhengighet og engasjement. De finner det vanskelig å tro at en 16-åring med Aspergers syndrom er blitt verdenskjent på kort tid – uten hjelp i kulissene.

Thunberg står ikke alene.Det er mange som forandrer egen bedrift og hverdag. De symboliserer at det er mulig å løfte i flokk, selv om de grønne valgene neppe er like behangelige for alle, som å velge bort leverandører eller prise opp produkter.

Men kanskje er det det vi trenger? En klimapolitisk handlingsregel med konkrete krav som må oppfylles. Det betyr at utslippene fra blant annet samferdsel, landbruk og avfall vil få et årlig budsjett som trappes ned tonn for tonn fra 2021 til 2030. Og Eftas overvåkningsorgan får rollen som revisor og bøtelegge.

Lenke til Mono: Om bedrifter som jobber for en mer bærekraftig framtid.