Årsberetning, framtidsutsikter og vedtekter

Fra pressekonferansen om ny storflyplass på Hauan, 24. mars 2017.

Styrets beretning 2017

Ranaregionen Næringsforeningen skal være en pådriver for å utvikle handel, industri og øvrig næringsvirksomhet i regionen. Styret og daglig leder jobber systematisk med næringspolitikk og nettverksbygging, så vel som med god kommunikasjon og kostnadskontroll. Dette har gitt foreningen en sunn økonomi og handlingsrom til å tenke nytt. Årsregnskap 2017 viser et overskudd på kr 166.653.

Les også: om næringsforeningen og medlemsfordeler.

I løpet av året ble det avholdt fem styremøter, en generalforsamling og en strategisamling, og rundt 40 arrangementer i samarbeid eller i regi av næringsforeningen.

En viktig sak i 2017 var forprosjekt strategisk posisjonering. – Vi må bli kjent for å bli valgt. Styret jobbet også med å øke bevistheten og betydningen av en omforent masterplan for byutvikling. Ikke minst ble 24. mars en merkedag, da regjeringen og samarbeidspartiene sa ja til ny storflyplass. Nå gjelder det å få landet en statlig gjennomføringsavtale og satt spaden i jorda raskest mulig, lenge før 2024.

Næringsforeningen skal fortsette å være med der planer legges og avgjørelser tas; være talerør, jobbe for bedre rammebetingelser og skape arenaer for nettverksbygging. Slik kan vi forsterke og sette fart på mange av de spennende og positive kreftene som er i sving.

Styret betår av: Bjørg Kristensen (Evry), Eli Anita Åstrøm (Ferroglobe Mangan Norge), Torbjørn Tråslett (Helgeland Reiseliv), Trine Bjerkli Gabor (Circle K), Per Brochmann (Coop Helgeland), Svein Arne Brygfjeld (styreleder Helgeland Reiseliv) og Ørjan Skonseng, styreleder i RNF (kjøpmann Bunnpris).

Vara er Svein Erik Hjerpbakk (NCP), Knut Skatland (Amfi) og Elin Nilsen (FDV).

Link til vedtektene til foreningen og protokoll GT 2016 og strategi 2017 kortversjon 


Daglig leders kommentar

Næringslivet i Rana-regionen griper muligheter, også i krevende omstillingsperioder. Det handler om mennesker og virksomheter som bygger arbeidsplasser og står sammen i endringsprosesser. At mennesker trives, flytter hit, blir boende og har det bra, er avgjørende. Ingen næring uten flinke mennesker. Min følelse er at forretningsmulighetene er store, men at dagens endringstakt skaper uforutsigbarhet og er mer altovergripende. Noen av utfordringene er kompetanserelaterte knyttet til det grønne skiftet og digital kompetanse. Både byggenæringen, finansbransjen og på sikt alle næringer påvirkes. Det gjelder både å forstå ny teknologi og være god på kritisk tenkning, kommunikasjon og tverrfaglighet for å håndtere endringene.

RNF er heldig som kan mobilisere de mest engasjerte og kunnskapsrike menneskene i regionens næringsliv når rammebetingelser og nye muligheter diskuteres. Det gjør at vi fortsatt kan være med å utvikle regionen, sette dagsorden og skrive høringsuttalelser, arrangere konferanser og initiere nye strategiske prosjekter.

Vi bor i en region med historisk lav arbeidsledighet, høye eksportinntekter, spektakulær natur og muligheter til en god livsstil. Men selv om utgangspunktet er det beste, så mangler vi folk. Befolknings- og arbeidsplassutviklingen viser at det haster å komme i gang med en felles posisjonering for å skape ny tilvekst. Både overfor innbyggere, besøkende og næringsliv.

Gi oss tilbakemelding

Medlemsundersøkelsen til RNF peker på tema som næringsforeningen jobber med, sist gjennomført i november 2016. (Ny undersøkelse april 2018 er snart klar). På spørsmålet om hvilke strategiske satsingsområder som bør prioriteres, skårer omdømmebygging, samferdsel, rammebetingelser og byutvikling høyt, ref. tabellen under.

Svar på en skala fra 1-10, hvor 1 = Svært lite viktig og 10 = Svært viktig. Gjennomført av Polarfakta i nov. 2016.

Prosjekter og viktige saker i 2017

Les mer på: www.rananf.nofacebook og i næringsmagasinet Mono.


Sterk framtidstro

Næringslivet i Ranaregionen har aldri vært større og den økonomiske veksten er fremdeles langt høyere enn gjennomsnittet i landet. Det investeres for milliarder i samferdsel, miljøvennlig teknologi, bygg og anlegg. En betydelig andel av matproduksjonen i landsdelen foregår herfra. Opplevelsesnæringa vokser og forskningsmiljøene blomstrer. Ny optimisme for olje- og gassutvinning gir positive ringvirkninger for leverandørindustrien. Det bygges i sentrum og ny stor flyplass står for tur.

På julefrokosten i Hemnes 12. desember 2017 var ordfører Christine Trones og rådmann Amund Eriksen klar på kommunens betydelige kraftinntekter og gode muligheter til å skape en attraktiv region. Blant annet ønsker de å ta i bruk ny teknologi og utvikle de spennende parkplanene. Mye handler om å jobbe i lag på tvers av bransjer, offentlig og privat, poengterte ordfører Trones.

– Samtidig må drifta tilpasses en ny økonomisk virkelighet hvor kraftinntektene går ned. Med fallende kraftpriser og kapitaliseringsrente reduseres inntektene til alle kraftkommuner. Det gjør oss mer sårbare og fordrer at kommunen må bli enda mer effektiv, understreket rådmann Eriksen.

Bonde og leder for Hemnes Bondelag Robin Sjøgård snakket varmt om framtidens landbruk. Verdiskapingen har gått opp og driften er blitt mer automatisert. I dag er det 85 foretak og 115 årsverk direkte relatert til landbruket i Hemnes. I tillegg kommer ringvirkninger i øvrig næringsliv. Det kreves store investeringer å komme i gang, likevel har Sjøgård tro på at flere yngre bønder vil satse.

De siste årene har det blitt investert for 180-200 millioner i driftsbygninger og ny teknologi i landbruket i Hemnes. Stadig flere er opptatt av sunn og ren arktisk mat. Framtidens landbruk er likevel veldig styrt av politikken. Mer av jorda må brukes til dyrket mark, oppfordret Sjøgård.

Ranaordføreren trakk fram arbeidet med ny stor flyplass og sykehus da han oppsummerte 2017 på julefrokosten 20. desember i Meyergården Spektrum.

Det jobbes med å få på plass forskutteringsavtale med Staten for å komme i gang med flyplassbyggingen i 2018. Dypvannskai, ny E6 og etablering av datalagringssenter er andre viktige vekstfaktorer, som vil gi oss flere bein å stå på, mente Waage. Samtidig stilte ordføreren spørsmål til skattedirektørens forslag om å legge ledelsen av Statens innkrevingssentral til Trondheim. Han poengterte også at den planlagte Nordlandsparken ikke skal svekke tilgangen til sentrum, men gjøre byen mer attraktiv.

På den samme julefrokosten snakket adm.dir. Hanne Nordgaard i Helgeland Sparebank varmt om banken som drivkraft for vekst på Helgeland. Vi trenger visjonære ledere og bedrifter som bidrar til vekst og utvikling. Spesielt når det er tunge tak og nedgangstider, så trenger vi en sterk lokalbank, var hennes budskap.

– Det hyggelige nå er at vi har et effektivt næringssliv med dobbelt så høy økonomisk vekst som resten av landet. Veksten skjer innen havbruk, kraftproduksjon, bygg og anlegg, industri og turisme. Men samtidig må vi klare å skape flere arbeidsplasser framover. Til det trenger vi flere visjonære ledere i 2018, avsluttet hun.

God vekst på Helgeland

I følge Horisont Helgeland står Ranaregionen for 59 prosent av omsetningen på Helgeland, Mosjøregionen for 24 prosent, Brønnøysundregionen 9 prosent og Sandnessjøregionen 8 prosent. Veksten de to siste årene har vært størst i Brønnøysundregionen med 23,6 prosent. Ranaregionen (12,4 prosent), Mosjøregionen (8,7) og Sandnessjøregionen (0,5 prosent) følger deretter. Snittet for Helgeland er 11,3 prosent, for Nordland 8,3 prosent og for landet 0,5 prosent.


Link til presentasjonene i desember: Framtidens landbruk ved Robin SjøgårdHanne Nordgaard HSB 2017 og Rana kommune ved Geir Waage 20.12.17