Årsberetning, framtidsutsikter og vedtekter

Fra pressekonferansen om ny storflyplass på Hauan, 24. mars 2017.

Det mangler ikke på godord når det snakkes om næringsutvikling og investeringsplaner. Mye ligger til rette for et godt 2018.


Trines kommentar. Oppdatert 27.12.2017


Næringslivet i Ranaregionen har aldri vært større og den økonomiske veksten er langt høyere enn i resten av landet. Et nytt digitalt industrieventyr er på vei. Det investeres for milliarder i samferdsel, miljøvennlig teknologi, bygg og anlegg. En betydelig andel av matproduksjonen i landsdelen foregår herfra. Opplevelsesnæringa vokser. Forskningsmiljøet blomstrer. Ny optimisme for olje- og gassutvinning gir positive ringvirkninger for leverandørindustrien. Det bygges i sentrum og ny stor flyplass står for tur med snarlig byggestart. I sum er det mye som ligger til rette i årene framover. Men, det er alltid et lite men der i bakgrunnen. Befolkningsveksten er svak. Det kommer fram i SSB sine befolkningsframskrivinger, i konjunkturbarometeret til Sparebank1 og Horisont Helgeland-rapporten. Samtidig trekker NAV Nordland fram at det er en utfordring både å rekruttere og beholde arbeidskraft med relevant utdanning. Spesielt helsesektoren er utsatt, hvor behovet for arbeidskraft stiger kraftig fram mot 2030. Disse prognosene er jo ingen fasit, men trenden er tydelig. Det er viktig å jobbe målrettet med å behold og tiltrekker oss flere unge i etablering for å bli landets mest skapende og bærekraftige region.

Når vi går inn i 2018 vil næringsforeninga fortsette å jobbe med de satsingsområdene som medlemmene og styret mener er viktige å prioritere. Blant annet bidra til at Mo i Rana og regionen tar en mer tydelig og attraktiv posisjon. Økt kjennskap til Mo i Ranas unike kvaliteter er kritisk for hele regionens mulighet til å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft, kapital og ny næringsutvikling. På Gallaria i januar var leder for Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, tydelig på at Mo i Rana er en skjult gullskatt – med et stort mulighetsrom. Hun oppfordret oss i fellesskap til å stikke oss mer fram og ta en nasjonal og internasjonal rolle. Det handler ikke bare om omdømmebygging av industrien, eller bare om Rana kommune. Det handler om alle oss som bor og virker i den spennende regionen vår. Av næringer og fagmiljø basert på kunnskap, moderne teknologi og norske naturressurser.

Innleggene på julefrokostene viser at det er krevende å skape en bærekraftig region, men at visjonene og framtidstroen er god.

En ny økonomisk virkelighet

Hemnesordføreren og rådmannen la på julefrokosten 12. desember vekt på at Hemnes kommune har betydelige kraftinntekter, og at vi har all verdens av muligheter til å skape en attraktiv region. Blant annet ved å ta i bruk ny teknologi og utvikle parkplanene. Mye handler om å jobbe i lag på tvers av bransjer, offentlig og privat, i følge ordfører Christine Trones.

– Samtidig må drifta av kommunen tilpasses en ny økonomisk virkelighet hvor kraftinntektene går ned. Med fallende kraftpriser og kapitaliseringsrente reduseres inntektene til alle kraftkommuner. Det gjør oss sårbare og fordrer at vi må drive kommunen enda mer effektivt framover, understreket rådmann Amund Eriksen.

Flere unge i landbruket

Bonde og leder for Hemnes Bondelag Robin Sjøgård snakket varmt om framtidens landbruk og hva næringen betyr for kommunen og landet. Verdiskapingen har gått opp og driften har blitt mer effektivt. I dag er det 85 foretak og 115 årsverk direkte relatert til landbruket i Hemnes. I tillegg kommer ringvirkninger i øvrig næringsliv. Det kreves store investering å starte som bonde, likevel har Sjøgård tro på at flere yngre vil satse. De siste årene har det blitt investert for 180-200 millioner i driftsbygninger og ny teknologi i Hemnes. Stadig flere er bevisst på å kjøpe sunn og ren arktisk mat. Framtidens landbruk er likevel veldig styrt av politikken, mer av jorda må brukes til dyrket mark, oppfordret Sjøgård.

Flyplass og sykehus

Ranaordføreren trakk fram ny stor flyplass og sykehus for å skape nye arbeidsplasser på julefrokosten 20. desember. Det jobbes med å få på plass forskutteringsavtale med Staten for å komme i gang med flyplassbyggingen i 2018. Dypvannskai, ny E6 og datalagringssenteret Artic Circle Data Center (ACDC) er andre viktige vekstfaktorer. Samtidig stilte ordføreren seg kritisk blant annet til skattedirektørens forslag om å legge ledelsen av Statens innkrevingssentral til Trondheim. Han poengterte også at den planlagte Nordlandsparken ikke skal svekke tilgangen til sentrum, men gjøre byen mer attraktiv.

Ønsker seg visjonære ledere

Hanne Nordgaard i Helgeland Sparebank snakket om banken som drivkraft for vekst på Helgeland. Hun ønsker å være en visjonær leder som bidrar til vekst og utvikling. Og spesielt når det er tunge tak og nedgangstider, så trenger vi en sterk lokalbank, var hennes budskap.

– Det hyggelige nå er at vi har et effektivt næringssliv som har dobbelt så høy økonomisk vekst som resten av landet. Veksten skjer innen havbruk, kraftproduksjon, bygg og anlegg, industri og turisme. En av utfordringene er likevel at vi må skape flere arbeidsplasser. Til det trenger vi mange visjonære ledere i 2018, avsluttet hun.

Her er presentasjonene fra frokostmøtene:

Framtidens landbruk ved Robin SjøgårdHanne Nordgaard HSB 2017 og Rana kommune ved Geir Waage 20.12.17

Store investeringer

Det gjøres store investeringer i miljøvennlig teknologi, samferdsell, dypvannskai, Aasta Hansteen, stor flyplass, ny(e) sykehus, nye oppdrettskonsesjoner. Fortsatt lav kronekurs er positivt for eksporten – og den største økonomien står Mo i Rana for. I Horisont Helgeland kommer det fram at Ranaregionen står for for 59 prosent av omsetningen, Mosjøregionen for 24 prosent, Brønnøysundregionen for 9 prosent og Sandnessjøregionen for 8 prosent. Veksten de to siste årene har vært størst i Brønnøysundregionen med 23,6 prosent, mens Rana-regionen (12,4 prosent), Mosjøregionen (8,7) og Sandnessjøregionen (0,5 prosent) følger deretter. Snittet for Helgeland er på 11,3 prosent, for Nordland 8,3 prosent og for landet 0,5 prosent.

En felles røst

Medlemsundersøkelsen til RNF peker på tema som medlemmene mener næringsforeningen skal jobbe med, sist gjennomført i november 2016. På spørsmålet om hvilke saker foreningen skal prioritere skårer omdømmebygging, samferdsel, rammebetingelser og byutvikling høyt, ref. tabellen under.

Svar på en skala fra 1-10, hvor 1 = Svært lite viktig og 10 = Svært viktig. Gjennomført av Polarfakta i nov. 2016.

Sammen er vi en sterkere røst. Sammen setter vi næringsliv og samfunnsutvikling på dagsorden og til debatt. Enten det handler om å forbedre infrastruktur, posisjonering eller generelt bedre mulighet for å drive handel, industri og annen næringsvirksomhet i regionen.

Endel av arbeidet foregår bak i kulissene, men er ikke mindre viktig av den grunn.

Her er noen av prosjektene i 2017:

  • Pådriver for bedre samferdsel og storflyplass
  • Gjennomført forprosjekt strategisk posisjonering av Mo i Rana
  • Kåring av årets hederspriser og fagpriser innen markedsføring og kommunikasjon
  • Oppfølging av handlingsdelen i strategisk næringsplan
  • Nattåpent-arrangementer og sentrumsaktiviteter
  • Ny hjemmeside, utgivelse av Mono, nyhetsbrev og mer info via sosiale medier
  • Høringssvar og uttalelser vedr. Helgelandsykehuset, utdanningstilbudene ved Polarsirkelen videregående, byutvikling, Rana kommunes planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel, Nordslansparken m.fl.
  • Spis ute uka
  • Aktiv med i Byregionprogrammet, inkl info om regionen på engelsk
  • Pådriver for å komme i gang med Smart city-prosjekt
  • En rekke næringslivslunsjer med ulike fagtema
  • Gallaria for tiende gang, årets viktigste arrangement i regi av foreningen.

Følg med på www.rananf.nofacebook og i næringsmagasinet Mono.


Styrets beretning 2016

Næringsforeningen skal fremme næringslivsinteresser i Rana-regionen. Gjennom utviklingsarbeid, nettverksbygging og arbeid i ressursgrupper og utvalg er RNF med på å sette medlemmenes interesser på dagsorden. Foreningens kjerneverdier er: handlekraftig, inkluderende og troverdig.

Foreningens daglige leder rapporterer på strategiske fokusområder og aktiviteter. Sentralt i RNFs arbeid er å se muligheter for å forme og forbedre medlemmenes og regionens attraktivitet.

Framdriften og aktiviteten er meget god ut fra de ressurser foreningen har tilgjengelig. Foreningen har nærmere 400 medlemmer. Økonomien er sunn og gir etterhvert et større handlingsrom. Resultatet for 2016 viser et overskudd på kr 334.764. Det er avholdt fire styremøter, en generalforsamling og en strategisamling i 2016.

Styret retter en stor takk til alle medlemmer for tilliten. Spesielt takk til de som bidrar med frivillig arbeidsinnsats gjennom ressursgrupper, i utvalg og prosjekter, og til samarbeidspartnerne med midler til nye utviklingsprosjekter og arrangement. Kunnskapen og engasjementet er selve drivkraften i foreningens arbeid. Selv når utfordringene er krevende stille dere opp, ikke for egen vinnings skyld, men for fellesskapet. Det skrives høringsuttalelser, planlegges møter og strategisk arbeid for å koble næringslivet på viktige prosjekter, forbedre konkurransevilkårene og forme nye virkemidler for vekst.

Link til vedtektene til foreningen og protokoll GT 2016 og strategi 2017 kortversjon.

Årsregnskap 2016 

Generalforsamlingen avholdes i gammelbygget på Meyergården 4. mai kl 11.30.