En region som utfyller hverandre

Arne Langset i Indre Helgeland Regionråd mener det er viktig at senterkommunen og de omkringliggende er rause med hverandre.

Kommunene har styrker, ressurser og kompetanse som hele regionen kan dra nytte av. Hvordan det skal utnyttes, må man finne ut av sammen.


Publisert 27.12.2017


Det nærmer seg slutten på Byregionprogrammet fase 2. Et program satt i gang av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å bidra til regional vekst i by- og senterregioner. Ranaregionen er en av 37 regioner som er med i programmet.

– Vi beskriver gjerne oss selv som en utviklingsregion, og jeg tror Ranaregionen kan bruke et slikt ord med minst like stor rett som andre. Men da må vi ha en tydelig strategi for utvikling, som folk har et forhold til og stiller seg bak, sier Arne Langset, sekretariatsleder i Indre Helgeland Regionråd, som utgjør referansegruppa for prosjektet i Ranaregionen.

– Det vi har dokumentert styrker i enda større grad oppfatningen om at vi har en region som i stor grad kompletterer hverandre. De ulike kommunene har styrker, ressurser og kompetanse som hele regionen kan dra nytte av. Kompetanse og ressurser som Lurøy sitter med gjennom oppdrett, Nesna som trafikknutepunkt, med hurtigrute og innen reiseliv, Hemnes innen landbruk og med sitt store parkprosjekt. Hele regionen har ulike reiselivskvaliteter som etterspørres. Vi ser også den interne fritidsbruken – hvor mange ranværinger har ikke hytte og tilbringer deler av sin fritid i Lurøy og Nesna? Vi ser at større kulturarrangementer har betydning for bo- og livskvalitet også i nabokommunene, lister han opp.

Skepsis i distriktet

I Ranaregionen valgte man infrastruktur og samferdsel, profilering av regionen, tiltak for økt attraktivitet, utvikle nettverk og samarbeidsarenaer for næringsliv og utviklingsaktører som satsingsområder i fase 2. Det ses nærmere på hvordan innbyggerne bruker omgivelsene, kommunene rundt – og hvordan de oppfatter dem. Hva er folk og bedrifters ønsker og behov knyttet til senterfunksjonen i Mo i Rana. Til våren kommer en rapport som skal være et kvalitativt grunnlag både i planarbeid i kommuner, offentlig og privat service i regionsenteret, og for felles, regionale strategier.

– Det er en bevisstgjøring om at senteret på mange vis er avhengig av kommunene rundt oss, på samme måte er de avhengig av senteret. Når det etableres en felles oppfatning av hva samspillet er og skal være, vil det utgjøre grunnlaget for å foreslå strategier og tiltak for felles vekst for hele regionen – vekst for både senter og omland, sier Langset.

Det er noe av det samme som kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa da fase 2 ble satt i gang:

– Byer kan være motorer for omlandet ved at vekst i byen fører til vekst i omlandet, men det er ikke alltid den veien veksten blir spredd. Ofte er by og omlandet gjensidig avhengige av hverandre. Vi vet at bedre samspill i en byregion kan gi positive vekstprosesser, men at dette ikke nødvendigvis går av seg selv. Det må ei villet handling til.

– Deler av distriktet rundt viser skepsis til senterbygging og frykter det skal gå ut over aktivitet og bosetting i distriktet. I de fleste tilfeller er det slik at det som gagner senteret, også gagner distriktet – og omvendt. Men det krever raushet, ikke minst fra regionsenteret. Det viktige for vekst er at vi har kunnskap om hverandre og viser hverandre raushet, sier Langset, og peker på Mo Industriparks etablering på Nesna som en type dynamikk de ønsker å få inn i Byregionprogrammet.

Senterorientert politikk

Han trekker fram et prosjekt som ble startet i forkant av Byregionprogrammet og som skal fortsette etterpå som et annet eksempel på hva som er mulig å få til gjennom regionalt samarbeid – det såkalte førstelinjenettverket. Det ble etablert gjennom regionale utviklingsfond.

– De ulike kommunene har sine næringskonsulenter og næringssjefer, Rana har en avtale med Rana Utviklingsselskap. I de mindre kommunene jobber disse gjerne alene. Det er folk med veldig god kompetanse på få områder som skal dekke en stor faglig bredde. Vi så fort at det ville være en støtte for næringsutvikling i kommunene om de hadde tilgang på hverandres kompetanse, sier Langset.

Dermed er det slik at en etablerer som henvender seg til en kommune, i første linje møter en representant for kommunen.

– Den lokale rådgiveren blir portalen inn. På den måten har vi fått til et førstelinjenettverk, der man kan hente råd hos hverandre og også har mulighet til å hente inn RU i andre linje. Det gir en spesialkompetanse på flere fagfelt og områder enn det førstelinja har selv, sier Langset.

En bredere kunnskap om hverandre og et tettere samarbeid i regionen er også en fordel med tanke på utviklingen i regionalpolitikken, mener han.

– Tidligere var den veldig orientert om hver enkelt kommune, men den er blitt mer og mer senterorientert. Myndighetene forutsetter at kommunene som er regionsentre tar en større del av det regionale ansvaret for sin nabokommune. Dette er på ingen måte fullt og helt, men tendensen er at staten har gått fra å henvende seg til 18 kommuner på Helgeland til 4 – Vefsn, Brønnøy, Alstahaug og Rana, sier Langseth.

– Det vi ser at regionsentre er veldig avhengige av sine distriktskommuner – både strategisk og rent økonomisk og faktisk.

BYREGIONPROGRAMMET

  • Byregionprogrammet er initiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
  • Målsettingen er å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omlandet for å fremme næringsutvikling.
  • Det er Distriktssenteret, blant annet med avdeling i Sandnessjøen, som har prosjektledelse på vegne av departementet.
  • Ranaregionen er en av 37 regioner som deltar i programmet. Regionen består av Rana, Hemnes, Nesna og Lurøy.