Kronikk: Vårt sterkeste merkenavn


Reidar Ryssdal, Rana Utviklingselskap. Publisert 22.12.17


Da forfatteren Laila Stien skrev en tekst til praktverket Nordnorsk kulturhistorie som oppsummerte kjærligheten til heimbyen sin, ga hun den tittelen «Mo i knean, Mo i sjela, Mo i Rana!». Jeg tror knapt at minnebilder kan fortelles vakrere enn i denne teksten:

«… Stjernebyggene. Navnet hadde en dåm av eventyr. Og eventyret hadde de også gitt seg i vold, de som var kommet fra øyer, veiløse bygder, små og store steder i nord og sør for å plassere flyttelasset og familien sin i de spillernye, pastellfarga blokkene og sjøl få seg godt betalt arbeid på Norges største arbeidsplass. Jernverket hadde blinka som ei stjerne i det fjerne, og så hadde de pakka sammen og dradd. Nå sykla de heim fra formiddagsskiftet med blanke matbomma på bæreren og blant drømmer for seg og sine i en by med levebrød til alle»

«Mo i Rana» ga næring til drømmer, eventyr og blinkende stjerner før og kan gjøre det igjen. Det er ikke noe feil med «Mo» eller «Rana». De er bra til sitt bruk. Men kombinasjonen av de tre ordene «Mo i Rana» representerer vår kraftigste felles identitet og Ranas beste merkenavn.

Som et kinderegg gir «Mo i Rana» både identitet til Nord-Norges tredje største by, det omfavner og inkluderer senteret med omlandet. Navnet er også unikt og stikker seg ut som en original plante i floraen av byer andre steder i Norge og verden.

Vår kommune og region konkurrerer om oppmerksomhet med flere hundre andre kommuner og regioner. Vi har behov for å bli mer synlige. Navnet Mo i Rana gir oss drahjelp, ikke minst fordi det er navnet folk der ute kjenner best, fra værkart, andre kart og møter med oss. Det gjelder folk flest, men også viktige beslutningstakere innenfor politikk, nærings- og samfunnsliv.

Da Erna Solberg sist besøkte oss var det ikke Rana eler Mo hun mente hun kom til: «Det er bare ett sted jeg alltid har trøbbel med å lande med fly eller komme meg opp igjen, og det er i Mo i Rana». Etterpå snakket statsministeren varmt om så vel «ny flyplass i Mo i Rana» og «Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana».

Da Jonas Gahr Støre skrøt av oss i Aftenposten skrev han: «I Mo i Rana, som jeg nylig besøkte, er det gamle Jernverket erstattet av en levende industripark som eksporterer varer og tjenester til hele verden.»

På samme måte som at de fleste som besøker oss mener de skal til Mo i Rana, sier nok de fleste av oss at de er fra Mo i Rana når vi møter folk fra andre steder. Fortsett med det! Det kan bidra til å bygge vår felles stolthet og et bedre omdømme!

Roger Ingebrigtsen, lederen av Agenda Nord-Norge som nylig samlet 500 nordlendinger på Meyergården i november, sa dette på en god måte et innlegg i nordnorske aviser:

«Mo i Rana kan bli ett av Norges viktigste møtesteder. Alle veier fører dit. Og togspor. Og snart flyruter.» «Det aller viktigste Mo i Rana har er en unik fortelling. Gjennom nasjonal politikk etter andre verdenskrig gikk den lille kommunen over til å bli en industriell hovedmotor i Nord-Norge. Og etter nedleggingen av Jernverket har byen vist formidable omstillingsevner.»

Det klang visst godt både på tysk og fransk. Jeg svarte at «Mo i» er lett å forklare, men hva «Rana» betyr er det ingen sikker forklaring på.

De utlendinger vi møter som i det hele tatt vet om oss, kjenner oss som Mo i Rana.

Vi hadde nylig besøk av en delegasjon fra flere europeiske land. De var blant annet nysgjerrige på hva byens spesielle navn på hele tre ord betyr. Det klang visst godt både på tysk og fransk. Jeg svarte at «Mo i» er lett å forklare, men hva «Rana» betyr er det ingen sikker forklaring på. Så la jeg til at «Mo i Rana» ligner jo på «Rio de Janeiro». Eller «New York City». Det syns de var en god sammenligning!

Når vi møter svenske og finske samarbeidspartnere snakker vi lite om Rana og mye om Mo i Rana, i samme åndedrag som Umeå og Vasa. Det er en selvfølge. En av finnene kommenterte også at: «Mo i Rana, vilket eksotisk namn!». Vi klinger godt i øst!

Identitet er ikke bare fasttømret. Det er også symboler og mening som vi velger selv.

Rana tok i 1997 et slikt valg ved å vedta bystatus til «Mo i Rana». Deretter fikk hele tettstedet, fra Hauknes, via Mo, Gruben og Selfors til Ytteren og Båsmoen adresse Mo i Rana.

Rana har fulgt opp «merkevaren» på noen områder. De enstemmige vedtakene om kommuneplan og før det strategisk næringsplan handler selvsagt om å få realisert flyplass og havn, utvikle statlige jobber og grønn industri osv. Men planene setter også Mo i Rana i sentrum i bygging av godt omdømme mot omverdenen og i markedsføring for å trekke til oss folk og etableringer. Mo i Rana er dermed både en del av vår kollektive identitet og god strategi for å skape vekst og utvikling i byen med kanskje det største uforløste potensialet i nord.

Som i epoken Laila Stien skriver om, er «Mo i Rana» også i dag en forundringspakke. Som vi eier sammen og er stolte av. Som venter på å bli åpnet av omverdenen, med et innhold som viser den fantastiske byen, kommunen og regionen vi bor i.

Dette merkenavnet bør vi bygge videre på når vi vil spille oss opp i divisjonene, enten det er i nærings- og samfunnsutvikling eller i fotball.