Skal Norge fortsette å være konkurransedyktige, må digital kompetanse være en rød tråd fra barneskole til høyere utdanning, mener Mo Industriparks adm. dir. Arve Ulriksen.

Hvilke kompetansebehov vil regionen ha i årene som kommer? Hva bør utdanningsinstitusjonene her prioritere? Dette ønsket vi at blant andre Ulriksen reflekterte over.

– Det er sannelig ikke lett å spå dette, men jeg mener det er viktig å peke på at Norge trenger en helhetlig satsing på kompetanseøkning i hele utdanningsløpet. Jeg tenker vi har det travelt med å løfte spesielt høyere utdanning og fagutdanningene, og rigge disse for den digitale morgendagen. Ny teknologi er på full fart inn i alle sektorer og digitaliseringen vil fortsette for fullt i årene fremover, sier administrerende direktør Arve Ulriksen i Mo Industripark AS.

– Skal Norge fortsette å være konkurransedyktige, må vi ta inn over oss at digital kompetanse må inn i utdanningsløpet fra barneskolestadiet til høyere utdanning, det må tas i bruk ny teknologi. Det finnes flere gode eksempler på at elever både lærer raskere og bedre ved hjelp av læringsspill på digitale flater, dette gjelder særlig de svakeste elevene, som får en helt unik sjanse til tilpasset undervisning gjennom blant annet læring i spillformat.

Må bli bedre på digital jobbskaping

Ny teknologi utfordrer de tradisjonelle pedagogiske modellene, noe som igjen fører til behov for videreutdanning av lærere.

– For at oppvoksende generasjoner skal greie å henge med og for at de skal lære seg å lære nye ting i en verden i stadig endring, må lærernes digitale kompetanse styrkes, sier han.

– Når det gjelder høyere utdanning er mye av det samme gjeldende, utdanningsløpene må fornyes for å henge med digitaliseringen.

Mange frykter inntoget av roboter som tar over gjennomsnittsjobbene, men Ulriksen peker på at mange nye jobber også skapes på det digitale området.

– Anslagsvis 6.000 hvert år fremover. Dette er imidlertid lavere enn takten i eksempelvis Sverige, så vi må sette oss mål om å bli enda bedre i digital jobbskaping enn nåværende takt tilsier, sier MIP-direktøren.

Han mener Ranaregionens tunge IT-kompetansemiljø med Nasjonalbiblioteket som er fremst i verden på digitalisering av kulturarv, Statens Innkrevingssentral som er en av Norges mest effektive og kompetente organer innen digitalisering av offentlige tjenester og det framvoksende datasentermiljøet i Mo industripark fører til et enda større behov for IT-kompetanse framover.

– I tillegg har vi behovet som oppstår når stadig flere bedrifter tar prosessene sine over i den digitale tidsalderen. IT-fag generelt og kravet knyttet til informasjonssikkerhet vil selvsagt øke med digitaliseringen og slike fag bør også styrkes, sier Ulriksen.

– Det kan vel også tenkes at utdanningsinstitusjonene må fokusere mer tverrfaglig etter hvert som digitaliseringen brer om seg. Automasjons- og mekatronikk-fagområdet er gode eksempel på relativt nye, voksende fagretninger som kombinerer mekanikk, elektronikk og datateknikk. Det er ikke unaturlig å se for seg at slike koblinger på tvers av fagretninger må skje i større grad, blant annet helse. I tillegg kan vi nevne det voksende behovet for kompetanse innenfor programmeringsfagene og ikke minst behovet for apputviklere drevet frem av inntoget av fremspringende teknologier.

Viktig å være fremoverlent

Ulriksen understreker at det også vil være et stort behov for personer med håndverksfag, som elektronikk, mekaniske fag og maskinfag og personer med bygg- og anleggsfag, også med økt grad av automatisering av prosesser.

– Uansett om vi ikke greier å forutsi helt nøyaktig hva framtiden vil kreve av kompetanse, gjelder det å være fremoverlent og se mulighetene ny teknologi og digitalisering gir. Det nytter ikke å lene seg tilbake og vente på at framtiden skal avsløre sine behov, vi må ta grep nå skal vi ha en sjanse til å lykkes.