Etikk, kultur og omstilling på timeplanen

Publikum under fagdagen på Gallaria 2018For en region som er i ferd med å bygge opp sin attraktivitet, kom det mange nyttige innspill under fagdagen på Gallaria.


Publisert 23.01.2018


Kreativitet og skaperkraft sto i fokus på dagtid under Gallaria 2018. Jon Morten Melhus var med sin bakgrunn fra lederstillinger og som humorist konferansier, men holdt også et eget foredrag.

Jon Morten Melhus under Gallaria 2018.
Jon Morten Melhus snakket om humor som et ledd i å øke lønnsomheten.

Han lister opp AMIGO som oppskriften på å skape begeistring på jobben – anerkjennelse, mestring, inspirerende og tydelige mål, glede og humor og oss, vi-følelse og involvering.

– Humor har lav formell status i arbeidslivet. De fleste er flinke på sommerfester og julebord, men vi bør være mer opptatt av det som skjer mellom disse festene, sier Melhus.

– Humor er morsomt og humor er sunt. Du har aldri negative tanker når du har et latteranfall. Det er stressreduserende og en frustrasjonsventil.

Henrik Syse under Gallaria 2018
Henrik Syse snakket om næringslivsetikk, god ledelse og samfunnsansvar.

Filosof, forsker og professor Henrik Syse er enig i at humor er viktig, ikke minst for å skape entusiasme og begeistring.

– Men man trenger også skikkelighet, ordentlighet og etikk for å finne glede i det vi gjør. Grunnmuren må på plass, og den må vedlikeholdes, sier han.

Raskt og langsomt

Syse er opptatt av at vi i en tid som er preget av raske endringer, også må ta hensyn til det langsomme.

– Det raske ses gjerne på som gründervennlig, det å tenke utenfor boksen også videre. Snart er det så mange som tenker utenfor boksen at det ikke er noen igjen inne i boksen, sier han med et smil.

Han peker på å kombinere to livsviktige kompetanser som en av vår tids største utfordringer:

  • Evnen til å takle forandringer, se muligheter, holde seg orientert og være dynamisk.
  • Evnen til å ta vare på de grunnleggende verdiene, være forsiktig, nøye og tilstedeværende i det nære.

– Vi trenger både gründertypen og gjennomføringstypen. Og vi trenger dem i samme rom, de må snakke sammen. Så hvordan kan vi kombinere disse to? Hva driver Rana-regionen framover? Tar vi vare på tradisjoner og stolthet? Gjør vi det riktig? Driver vi selvransaking? er spørsmål som må stilles.

Han viste til at egentlig er vi ganske enige om hva som er god etikk i arbeidslivet: At vi blir møtt med vennlighet og gir ros til dem gjør en god jobb og at tilbakemeldinger vi gir er tydelige, for å nevne noe.

Det handler om sunn fornuft. Men når kompleksiteten øker, er risikoen til stede for at vi mister sunn fornuft. Derfor mener han det er viktig å kunne være langsom og hurtig på samme tid, skynde seg langsomt.

Noe av risikoen om ikke begge deler kombineres på en god måte i næringslivet er utenforskap – at mennesker opplever at makten og de som styrer er langt borte.

Atle Hauge fra Kunnskapsverket under Gallaria 2018
– Kultur og innovasjon henger nøye sammen, sier Atle Hauge.

Atle Hauge er leder av Kunnskapsverket og professor i serviceinnovasjon ved Høgskolen i Lillehammer. Han har forsket på kulturnæringer, regional utvikling og den kreative klassen.

– For 42.000 år siden var det beinfløyter i Tyskland. De levde et hardt liv, men de fant ressurser og tid til å skape kultur. For 40.000 år siden kom de eldste, kjente hulemaleriene. For 30.000 år siden kom det første tamme dyret, hunden, lister han opp.

– For 10.000 år siden begynte vi med jordbruk. 30.000 år etter at kulturen kom, fant vi altså ut at vi kan plante det vi skal spise, vi trenger ikke lete etter det. Kultur er ikke noe vi bruker ressurser på når vi er ferdige med alt annet. Det er høyt på prioriteringslista vår.

Bilbao-effekten

Han mener kultur mer enn annen industri påvirker hvordan vi ser på verden, og peker på Milano – design, Paris – mote og Hollywood som eksempler på det. De siste årene har kultur som strategi for stedsutvikling tatt av, med operaen i Oslo, Stormen i Bodø og Drammen som eksempler.

– Hvorfor har kulturbygg fått større gjennomslag enn tidligere? spør Hauge.

– En av grunnene finner vi i Nord-Spania. Bilbao-effekten. Bilbao slet på 90-tallet, med fraflytting, høy kriminalitet, høy arbeidsledighet. Så fikk de Guggenheim-museet. Det gjorde de fordi de tilbød gratis tomt. Nede i havna der det før sto containere bygde de et signalbygg. Og det viste seg å være en lønnsom investering.

Siden har nemlig turismen hatt en økning på 400 prosent, noe som ifølge Hauge har tilført Bilbao 2,4 millarder Euro.

Kultur og attraktivitet

Men kultur er ikke bare byer, bygg eller infrastruktur – Hauge viser til Richard Florida som snakker om «the creative class». Kreative mennesker er motoren i dagens kunnskapsintensive økonomi. Stedskvalitet er derfor viktigere for lokalisering.

Hvis kultur og attraktivitet henger sammen, skulle man tro at det å score høyt på Telemarksforsknings Norsk kulturindeks henger sammen med høyere tilflytting. Ingen analyser viser at kultur har påvirkning på netto innflytting.

– Det er derimot en klar sammenheng mellom utdanningsnivået i kommunen og dens plassering på kulturindeksen. Det er over snitt godt utdannede folk i disse kommunene. Konklusjonen er at kulturkommuner trekker til seg flere høyt utdannede. I et kunnskapssamfunn vil mange mene det er bra for et sted å ha mange med høy utdannelse, sier Hauge.

Hans Petter Haaland fra HES og Verket musikkfestival på Gallaria 2018
Daglig leder Hans Petter Haaland tror på ti nye år for Verket musikkfestival.

Musikkfestivalen Verket arrangeres i år for tiende gang, og er med på å skape stolthet og bolyst. Hans Petter Haaland har vært med siden starten, og daglig leder i ni av disse årene. Gjennom selskapet HES er han også arrangør av festivaler som Drøbakfestivalen, Sarpsborgfestivalen, Lillehammer Live og Hvalstrandfestivalen.

– Omgivelsene på Revelen er fantastisk, det er rått å stå der i de omgivelsene og med folkene. Vi måtte finne et område som var lite nok til at det blir litt knapphet, som gjør at folk kjenner litt på at de må kjøpe billetter. Samtidig som området på mange måter oppsummerer Mo i Rana. Det har blitt et moderne og bra festivalområde, definitivt det råeste som vi er med og lager festival på, uten tvil, sier Haaland.

Summen av navnene

Han forteller at de måtte finne sin måte å lage festival på, en som kunne fungere i Mo i Rana – samtidig som man lærte av de beste i landet. En av de første tingene de bestemte seg for var at alle måtte være hjemme når det var festival.

– Det bor drøyt 26.000 mennesker i Mo i Rana, og vi skal ha 5.000 på fest hver kveld. Derfor har vi konsentrert oss om tiden etter at sommerferien er over, forteller han, og sier seg fornøyd med hashtag’en #dueverket.

– Fordi festivalen handler om folk, om publikum, om å møtes.

Det første året hadde de et bookingbudsjett på 1,6 millioner kroner. I løpet av ti år har Verket nå brukt totalt 26 millioner kroner på booking av artister.

– Bransjen er snudd på hodet og fram og tilbake. Det er vanskelig å navigere innenfor dette, men det går, sier Haaland.

– Det er summen av navnene på plakaten som gjør at du får lyst til å dra på Verket, det er ikke bare de to øverste. Det er en strategi vi kommer til å fortsette med. Det er en viktig ingrediens for å overleve i dette markedet.

Morten Loftfjell på scenen under Gallaria 2018
Omstilling trenger ikke bety nedskalering, sier Morten Loftfjell i Momek.

– Hva kreves for en god bedriftskultur? Det må være et sted folk trives og ønsker å være. Det er i dag cirka 400 ansatte i Momek, og der er ikke mange suringer, sier Morten Loftfjell, prosjektsjef i Momek.

Lyst, mot og ansvar

– Vi har tre kjerneverdier – lyst, mot og ansvar. Lyst til å gå på arbeid og gjøre det man skal, mot til å si fra når ting ikke er som de skal og ansvar for egen arbedsplass, jobb, sikkerhet og de vi omgås med. Dette er noe vi forventer av de ansatte, legger han til.

Olje- og gassnedturen førte til omstilling i Momek, som hadde satset hardt i dette segmentet.

– Momek er hele tiden i omstilling, men dette ble brått. Vi brukte 2017 på å få snudd og omstilt. Høsten 2017 hadde vi en all time high når det gjelder omsetning i Momek. Omstilling er ikke nødvendigvis nedskalering. Det kan være omstilling til et annet marked, sier Loftfjell, og lister opp flere felter de har etablert seg i – vedlikehold, gruvesektoren, bergverk, plastbåtproduksjon, oppdrettsnæring og samferdsel.

Børge Ousland under Gallaria 2018
Børge Ousland mener satsingen på design og arkitektur har vært avgjørende for Manshausens suksess.

Eventyreren Børge Ousland har de siste årene bygd opp øya Manshausen i Steigen til et populært reisemål. Mye på grunn av sin spennende arkitektur og design.

– Vi har lyktes veldig godt og det går egentlig bare oppover, selv om det selvsagt er noen utfordringer også. Manshausen har vært et løft for hele regionen og fått mye PR. Vi har vært i stort sett alle livsstilsmagasiner i verden. Det er på grunn av arkitekturen og designet. Vi har turt å vise oss litt fram, sier han.

– Det fineste Norge har å by på er Nordland. Jeg tror vi bare så vidt har begynt å skrape i overflaten.

Elisabeth Saupstad fra Region Stavanger under Gallaria 2018
Som reiselivsdirektør i Region Stavanger Elisabeth Saupstad har vært med på å gå fra medvind til motvind til medvind.

Ny bredde

Elisabeth Saupstad har som reiselivsdirektør i Region Stavanger vært tett på endringene som følge av endringene i olje- og gassbransjen.

– Å bygge nye hoteller var attraktivt fordi det var god lønnsomhet. Fire store hoteller var under bygging før oljerelaterte virksomheter fikk nedturen. Yrkessegmentet ble svakt og utfordrende. Det førte til at det ble tøft for mange, forteller hun.

– Det er i sånne tider virksomheter klarer å omstille seg. Hele regionen var preget av det. Det har vært så enormt bygd rundt en næring. Nå er det en helt annen bredde i fokus med tanke på næringer. Det begynner å løsne nå. Vi har laget et framtidsperspektiv. I 2020 skal vi være den destinasjonen med størst vekst i antall gjestedøgn og lønnsomhet.

Regionen har fått flere bein å stå på, samtidig som samarbeidet med omlandet er styrket. Nå handler det ikke bare om oljerelaterte næringer, men også fornybar energi, havbruk, helse og turisme. Resultatet er at regionen jobber sammen for å trekke til seg internasjonale fagkongresser, arrangementsturisme og ferie- og fritidsmarkedet nasjonalt og internasjonalt.

Saupstad er klar på at vi må ha en god plan for ruteutvikling når stor flyplass kommer i Rana.

– Norwegian og de andre flyselskapene må ha fulle fly når de går i gang. Ruteutvikling er et stikkord dere må ta tak i.

Lenker til presentasjoner:

Atle Hauge KV

Henrik Syse

Elisabeth Saupstad Galleria 2018