Høringssvar planprogram og lokalisering Helgelandssykehuset

Fra høringskonferanse i Sandnessjøen i januar 2015 om framtidens sykehus på Helgeland.

Etter å ha fulgt sykehussaken og ulike interessegruppers framstilling, har næringsforeningen sendt sin høringsuttalelse til planprogram og lokalisering av Helgelandssykehuset 2025. Uttalelsen ble gjengitt i Rana Blad 12. november 2017.


Publisert november 2017


En desentralisert sykehusstruktur legges til grunn for sykehusdebatten i Norge, inkludert  lokale og regionale hensyn når de enkelte sykehusenes oppgaver skal fastsettes i framtiden. Vi har merket oss at den nasjonale sykehusplanen trekker fram at sykehus som i dag har akuttkirurgisk tilbud, fortsatt vil ha dette når hensyn til pasienten gjør det nødvendig, og kvaliteten og pasientsikkerheten er ivaretatt.

Selv om intensjonene for samhandling er gode, er det åpenbart at styret i Helgelandssykehuset ikke kommer til å bli enig om modellvalg og lokalisering.

Men selv om intensjonene er gode for samhandling, så viser deler av styret i Helgelandssykehuset manglende evne til å ivareta pasientens sikkerhet, ref. saken om operasjonsstue i Rana og uttalelser fra ordførere om ultimatum om kun ett sykehus, som ikke skal ligge i Rana. Vår oppfordring til Helse Nord og departementet er å gå aktivt inn og etterstrebe en avklaring av modellvalg og lokalisering. Dette for å sikre at prosessen blir til beste for sykehusdrift og pasienter, samfunnsutvikling og næringsliv.

Næringsforeningen støtter Rana kommunes høringssvar om å utrede en to-sykehus-løsning med funksjonsdeling og ulik grad av beredskap, supplert med distriktmedisinske sentre, fordi vi bor og virker i en region på størrelse med et stort norsk fylke i utstrekning. Samtidig er vi avhengig av et solid fagmiljø for å beholde og tiltrekke riktig kompetanse. Dersom det på bakgrunn av faglige vurderinger, transport og økonomi viser seg at to–sykehus-løsningen ikke er aktuell, så bør det etter vår vurdering etableres ett stort akuttsykehus i den største bo- og arbeidsmarkedsregionen. Det bor flere folk i Rana-regionen enn i Alstahaug- og Vefsn-regionen til sammen. Mangelen på arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester, avstandsfølsomhet for pendling og beredskap vil blant annet bli svært utfordrende hvis brorparten av helsepersonellet bor langt fra sykehuset. Ny stor flyplass i Rana vil også ha direkte betydning for god rekruttering av leger og kompetent personell.

I en ny rapport fra Transportøkonomisk institutt kommer sykehus generelt dårlig ut med hensyn til å følge statens retningslinjer for areal- og transportplanlegging. Derfor er det svært viktig at tilgjengelighet, trafikkmengde og miljøhensyn utredes grundig i planprosessen.

Et sterkt sykehus er også en stor kunnskapsarbeidsplass som bør ses i sammenheng med utviklingen i næringsliv og Campus Helgeland, med forskning og undervisning av helsepersonell og muligheter til nye oppgaver. Rekruttering og utdanningsperspektivet er et annet viktig moment som må løftes tydelig fram i utredningen.

Det er innlysende at det største industrimiljøet i landsdelen både i antall ansatte, bedrifter og verdiskaping er viktig i lokaliseringsdebatten. Et attraktivt næringsliv er ikke bare viktig i kraft av sin størrelse, men også fordi det blir enklere å få jobb til to/partner. Nesten halvparten av antall arbeidsplasser på Helgeland er i Rana-regionen, og verdiskapingen (EBITDA + lønn) var på rundt 7 milliarder i 2016. Til sammenligning var verdiskapingen i Mosjøen-regionen 2,7 milliarder, Sandnessjøen-regionen 1,2 milliarder og Brønnøysregionen 1,1 milliarder.

*Verdiskapingen er definert som verdien som skapes til interessentene i bedriftene, og går til ansattes lønn. Høy verdiskaping er derfor en viktig indikator på hvor godt næringslivet lykkes.

Link til høringsuttalse fra RNF vedrørende Helgelandssykehuset planprogram for idefasen okt 2017