”Du kan ikke rydde opp i en by på tre dager

Sentrumsleder Helle-Stine Høvås i Byen Vår Drammen.
På Ranaregionen Næringsforenings fagdag for byggebransjen i november.

– Drammen har brukt mer enn 20 år på en ekstrem makeover og har gått fra å bli kalt ”et høl på E18” til å være en av Norges mest attraktive byer, ”Elvebyen”. Vi har et annet utgangspunkt, samtidig mye å lære av Drammen, sier Trine Rimer i RNF.


Publisert 22.01.2019


– Helhet og langsiktighet er to viktige stikkord. Du kan ikke rydde opp i en by på tre dager. Du må ha en plan og tørre å stole på den. Det har Drammen vært flinke til, sier sentrumsleder Helle-Stine Høvås i Byen Vår Drammen.

På Ranaregionen Næringsforenings fagdag for byggebransjen i november fortalte sentrumslederen om hvordan Drammen har klart den voldsomme snuoperasjonen. ”Norges største veikryss” og ”det er bedre med en dram i timen enn en time i Drammen” var tidligere velkjente begreper som ble brukt om byen.

Men et langsiktig arbeid har gitt resultater. Mellom 1991 og 2000 la kommunen fram en omfattende og fullverdig visjon som ble spikret da kommuneplanarbeidet ble vedtatt i 2003. Det ble tatt tre strategiske grep: Utvikling av elva, veiene og sentrum.

Byen vår Mo i Rana

Betydningen av at flere bor og virker i bykjernen kan neppe overvurderes, smitteeffekten på annen by- og næringsutvikling er helt essensiell, sier Trine Rimer i Ranaregionen Næringsforening. Hun mener Mo i Rana har et stort potensiale, trivelig og tilgjengelig for alle brukere.

– Mange av medlemmen i næringsforeningen er opptatt av å vitalisere byen vår. Sammen med kommunen og gårdeiere kan vi fylle byrom med innhold og aktivitet. Vi trenger noen kule, nye konsepter, og en helhetlig plan for hva vi vil. Det kan gi merverdi for alle parter, sier Rimer.

Må holde fast på visjonen

Det er viktig å ikke fravike visjonen. Ofte er det slik at dersom man ikke tror det fungerer helt, så begynner man på noe annet. Det å tørre å stole på at det du har valgt som strategisk plan, det kommer du i mål med, slår Høvås fast.

– Drammen har stått i det og har prioritert de midlene som må til. Kommunen må legge pengene på bordet, så kommer næringslivet etter. Du kan ikke forvente at næringslivet skal ta på seg jobben som de mener kommunen skal gjøre, sier Høvås.

Erfaringene fra Drammen viser at når næringslivet ser at kommunens arbeid fungerer, så tar næringslivet kostnader man kanskje tidligere ikke ville ha prioritert.
– Det er fordi troen er der og man ser at man faktisk går i den retningen man sier man skal gjøre. Det handler om å levere på løfter, og det har kommunen gjort.

Grønne byrom, vakre omgivelser, funksjonalitet, nærhet og akse er utgangspunkt for Drammens suksess. «Byaksen» har vært et strategisk viktig grep. Aksen forener byen på tvers av elva –fra ås til ås og kobler urban struktur med grønn struktur.

Begynn i sentrumskjernen

– Ikke alle byer er rigget likt, men alle byer har sentrumskjerne. Man må ta utgangspunkt i den og hvordan man skaper gode opplevelser i kjernen, ikke i klatter rundt omkring, påpeker Høvås.

Å skape arenaer som folk ønsker å bruke har også vært viktig.
– Rammene må være til stede. Men det hjelper ikke å bygge en fin park dersom ingen vil bruke den. Hvis du lærer folk at denne arenaen er ganske fin hvis du fyller den med ting, så begynner det å skje noe.

Sentrumslederen framhever også betydningen av rekreasjon. I Drammen er det etablert turløyper i tilknytning til sentrum og elva på forskjellige distanser. Underveis har turgåerne muligheten til å stanse og kjøpe seg en kopp kakao eller et glass vin.

– Turen rundt elva gjør at vi bruker bykjernen mer, fordi du kan velge å gå på tur uten å dra ut i skogen. Når folk bruker sentrum mer, kommer det flere tilbud i sentrum, og enda flere vil bruke byen. Vi har fått på plass sirkelen som er så viktig.
Et annet avgjørende punkt for en levende by er åpne fasader i første etasje på alle næringsbygg og boligbygg.

– Man må sørge for at fasadefrontene skaper en følelse av aktivitet og liv. Det å invitere inn og å invitere til noe så se på, tenke utstillingsvinduer og opplevelser er veldig viktig. Lukkede førsteetasjer er døden for by og sentrumsutvikling, fastslår Høvås.

Først fikse, så fortelle

Etter at fornyingen av Drammen var etablert startet prosjektet med å fortelle det ut til verden. Rekkefølgen var viktig: Først forbedre produktet, dernest kommunikasjon.

Omdømmeprosjekt Drammen ble påbegynt i 2005 som et utstrakt samarbeid mellom kommune og næringsliv.

– I det øyeblikket folk ser at vi annonserer og holder foredrag, så kan de snu seg andre veien og se at alt vi sier er sant. I all kommunikasjon er det viktig å ha konsistens mellom det du sier og det du ser. Der synes jeg omdømmeprosjektet har gjort en veldig god jobb, forteller Høvås.

Drammen har gjennomgått en totalt forvandling i løpet av få år og tiltrekker seg både innbyggere og næringsliv. Foto: Birgitte Simensen Berg.

Arbeidet har gitt resultater. Drammen har fått massivt med redaksjonelle oppslag nasjonalt og er blitt et forbilde på byfornyelse og omdømmebygging. I årene 1997-2012 opplevde kommunen en befolkningsvekst på 22 prosent. Næringsetableringen har økt og øker fortsatt. Drammen er følge NHO Topp 10 blant Norges mest attraktive regioner og byen har vunnet 20 norske og internasjonale priser på 17 år. Drammenserne er i dag de innbyggerne som er aller mest stolt av egen by i Norge.

Man kan ikke si hvilken dag eller hvilken dato man gikk fra være litt flaue til ikke være det lenger. Dette er jo en prosess fra da vi startet til at folk skrev om Drammen, kom på besøk og ville ha oss på foredrag. Nå er alt snudd helt på hodet, selv om vi fortsatt er drammenseren. Vi er jo litt harry, og det skal vi være, men vi skal ikke være harry-TV-harry, sier Helle-Stine Høvås med et lite smil.

Byutviklingen og omdømmeprosjektet har hatt magiske konsekvenser.

Jo stoltere drammenserne er blitt, jo mer bruker de det som er rundt seg. Folk velger heller å dra til Drammen sentrum i stedet for å sette seg på toget til Oslo.  Det betyr jo også at serveringsnæring og byliv får ny økonomi.

Flere bruker nå lunsjtilbudene, og det er folk på utesteder gjennom uka. De siste årene har flere store internasjonale kjeder som Starbucks og Joe and the Juice etablert seg i Drammen, og blant annet har Bølgen & Moi og Egon fått et nytt tilskudd i Elvebyen. Nå er det planer om ytterligere etableringer på steder man tidligere knapt hadde drømt om.

Høvås legger ikke skjul på at slett ikke alt har vært rosenrødt i Drammen. Det har vært mange diskusjoner og kamper om midler og prioriteringer, men man har holdt fast ved planen.

– Når vi skal trekke ut det som har fungert bra, så er det samarbeid, langsiktighet, tydelighet og vilje til å prioritere. I dag tror jeg ikke det er en drammenser som ikke er veldig glad for at vi har gjort det vi har gjort, sier Helle-Stine Høvås.

 

DRAMMEN
Drammen er en by og kommune i Buskerud der Drammensvassdraget munner ut i Drammensfjorden. Byen ligger cirka 40 km sydvest for Oslo.  Det bor 68 849 innbyggere i kommunen (desember 2017), men byen er regionhovedstad for et område med 160 000 innbyggere.