Drømmejobben hun ikke trodde hun kunne få i Rana

Med etableringen av Campus Helgeland har kunnskapsmiljøet i regionen blomstret. Nå er også Nordlandsforskning på plass i lokalene.


Publisert 22.06.2017


Det er halvannet år siden Nordlandsforskning åpnet sitt Mo-kontor. Siden da har Maiken Bjørkan holdt til i administrasjonsbygget til MIP AS. Nå tar hun plass på Campus Helgeland, samlokalisert med SIF – Senter for Industriell Forskningsutvikling og SINTEF Helgeland.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få være forsker med base i Mo i Rana. Det er Nordlandsforsknings strategiske satsing på å nå hele Nordland og kunnskapsmiljøet på Campus Helgeland jeg kan takke for det, sier Bjørkan.

– Det er kjempebra for Helgeland og Rana at vi har fått et sånt kunnskapsmiljø, med Nord universitet, SIF og etableringen av Sintef Helgeland.

Ledende kunnskapsmiljø

Det å være lokalisert i Campus Helgeland, skaper uformelle møteplasser hvor nye prosjekter kan oppstå – det er gjerne over en kopp kaffe en finner de gode prosjektene, som Bjørkan sier.

– Vi som forskere får et helt annet miljø. Det er kjempespennende å få lov til å vokse i lag, sier hun.

– Jo flere vi klarer å bli i lag, SIF, Sintef, Nordlandsforskning, jo mer attraktiv blir vi for andre forskere. Vi har en jobb å gjøre for å bli så attraktiv at vi kan være med i ledende kunnskapsmiljø.

Nordlandsforskning ble opprettet i 1979. Instituttet utfører forskningsoppdrag innenfor samfunnsvitenskap og bedriftsøkonomi. De er rundt 40 ansatte, og forsker innen tema som næring, klima og velferd. I dag er Nordlandsforskning et aksjeselskap som er eid av Nord universitet og Stiftelsen Nordlandsforskning i fellesskap.

– Vi har prosjekter internasjonalt, nasjonalt og regionalt, men vi føler en spesiell forpliktelse overfor Nordland, forteller Bjørkan, som selv har en doktorgrad i fiskeriforvaltning fra Norges Fiskerihøgskole.

Usikkerhet i forvaltningen

Bjørkan er ansatt på Miljøgruppa, som blant annet jobber med fisketurisme, utmarksforvaltning, naturvern, gruveprosjekter, marin forsøpling og byplanlegging. I løpet av sin tid i Nordlandsforskning har hun blant annet jobbet med klimaproblematikk og petroleumsspørsmål i Lofoten, i tillegg til at hun satt i pliktkommisjonen, et ekspertutvalg for Stortinget som så på leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikten i fiskerinæringen. Hun har nå startet på et stort prosjekt der hun i to år skal jobbe med havbruksnæringen, og se nærmere på usikkerhet i forvaltningen.

Satser på formidling

For Nordlandsforskning er formidling av forskningen et satsingsområde – for eksempel gjennom seminarer og radiosendinger. En gang i måneden arrangerer de Lytring i Bodø, et samarbeidsprosjekt med Nord universitet der aktuelle temaer tas opp.

– Det er viktig at den kunnskapen vi produserer er samfunnsrelevant, og at vi skaper arenaer der folk kan ta del i den kunnskapen. Lytring er en slik arena der man skal lytte og ytre. Vi blir ikke nødvendigvis enige, men vi skal komme lenger i å forstå, sier Bjørkan, som gjerne ser at man får til noe lignende i Mo i Rana.