Bekymret over utflytting

Erlend Bullvåg presenterte tallene fra Horisont Helgeland. De peker i rett retning.

Næringslivet på Helgeland har aldri vært større. Likevel er befolkningsutviklingen utfordrende. – Det er rart at en så dynamisk næringsregion har en så lite dynamisk befolkningsutvikling, sier Erlend Bullvåg.


Publisert 16.11.2017


Bullvåg, som er dekan ved Handelshøgskolen, Nord universitet, la fram Horisont Helgeland på Fjordgaarden Hotell torsdag. Det går godt for næringslivet på Helgeland, omsetningen er større enn noen gang, verdiskapingen øker – langt over snittet for både fylket og ikke minst landet. Likevel er det noen skjær i sjøen.

Erlend Bullvåg avsluttet sin framlegging med å gi tilhørerne tre råd å ta med seg tilbake til sine bedrifter:

  1. Kompetanse. – Den beste måten å øke og sikre marginer på, er å bygge og skaffe seg kompetanse, sier Bullvåg.
  2. Digitalisering. – Det er viktig å være med på utviklingen her, slår han fast.
  3. Ha 35+-gruppen i fokus – altså de mellom 35 og 45. – Sørg for at de har jobber, skaff dem barnevakter, gi dem hyttetomter. Disse må vi beholde. Dere må også passe på at det er en bra balanse i arbeidsmarkedet for menn og kvinner, sier Bullvåg.

Det tredje punktet har sitt utspring i en utvikling i befolkningen på Helgeland som bekymrer. Tilveksten de siste par årene har vært på 112 personer, noe som bringer folketallet i regionen opp i 78.604.

– Det er nesten så man kan tenke at det må ha vært mye bra på tv, sier Bullvåg spøkefullt med tanke på den lave befolkningsveksten.

Utfordring i arbeidsmarkedet

Et positivt trekk er at det blir flere unge voksne i alderen 20 til 40 år. Her har det vært en økning de siste to årene på 455 personer, mye takket være innflytting fra utlandet. Samtidig er det en rømning på 557 personer blant de under 20 år.

– Det fødes færre enn tidligere, samtidig som mange unge flytter fra regionen når de er ferdige med videregående, sier Bullvåg.

– Også de mellom 35 og 45 har en viss rømning, men innvandrere berger folketallet. Det er litt krise at de i denne aldersgruppen drar. Det er rart at en så dynamisk næringsregion har en så lite dynamisk befolkningsutvikling. Det indikerer at det er en utfordring i arbeidsmarkedet med hensyn til karrieremuligheter. Det er en viss ubalanse her.

Store investeringer

Hovedbudskapet er likevel at det går godt i næringslivet. I 2017 er det en omsetning på 40 milliarder kroner, noe som er en økning på 11,3 prosent siden 2015. Dette betyr at Helgeland har en økning godt over snittet for Nordland (8,3 prosent) og landet som helhet (0,5 prosent). Driverne er havbruk som har hatt en økning på 40 prosent, industri, transport og bygg og anlegg.

Verdiskapingen er på 17 milliarder kroner, en pluss på 22 prosent sammenlignet med 2015. Metallindustri, tjenester mot næringslivet og havbruk er de største bidragsyterne.

– Det gjøres store investeringer – E6, Røssåga, Aasta Hansteen, stor flyplass, ny(e) sykehus, nye oppdrettskonsesjoner og nytt bygg for Brønnøysundregistrene. Det blir mange milliarder kroner. Det borger for fortsatt framgang, sier Bullvåg.

– Det går bra på Helgeland. Næringslivet fungerer. Det kommer nok en korreksjon, men det vil først være neste år, så bare ta det med ro, sier han med et smil.

Ranaregionen størst

– Den økonomiske søyla på Helgeland, den står her i Mo i Rana, sier Bullvåg.

Bullvåg viser til at når man fordeler omsetningen på regionene, står Ranaregionen for 59 prosent av omsetningen, Mosjøregionen for 24 prosent, Brønnøysundregionen for 9 prosent og Sandnessjøregionen for 8 prosent. Veksten de to siste årene har vært størst i Brønnøysundregionen med 23,6 prosent, mens Rana-regionen (12,4 prosent), Mosjøregionen (8,7) og Sandnessjøregionen (0,5 prosent) følger deretter. Snittet for Helgeland er på 11,3 prosent, for Nordland 8,3 prosent og for landet 0,5 prosent.

– De største næringene er fortsatt industri og bygg og anlegg, de utgjør nesten 40 prosent, sier Bullvåg.

Magasinet Horisont Helgeland havner i disse dager i postkassene rundt omkring i regionen. Helgeland Sparebank er utgiver av magasinet som de har fått laget i samarbeid med Kunnskapsparken Helgeland, Erlend Bullvåg og Mye i media.