Arbeidsmarkedet

Til tross for lav ledighet og høy økonomisk vekst i en rekke bransjer, sliter hele landsdelen med store utfordringer knyttet til ubalanser i arbeidsmarkedet. 


Publisert 11.09.2017


Vi trenger mer arbeidskraft

Mangel på arbeidskraft blir en stor utfordring i det nordnorske arbeidsmarkedet de neste tiårene.

– Potensialet i landsdelen er stort, men vi må ha mer folk for å kunne realisere det, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i SpareBank1 Nord-Norge i ei pressemelding vedrørende den økonomiske tilstanden i Nord-Norge. Rapporten er en del av Konjunkturbarometeret, et samarbeid mellom Sparebanken Nord-Norge, NHO og LO.

25.000 arbeidstakere, eller fire fulle nordnorske årskull, er det landsdelen må stille med for å møte veksten i årene framover. Det tilsvarer tre ganger så høy vekst som vi har hatt de siste årene, ifølge Janson.

I rapporten vises det til fem tydelige ubalanser:
  • Stor mangel på helse- og utdanningspersonell i alle typer regioner – både i distriktene og i byene. Det er god grunn til å forvente at mangelen bare øker med tiden. Hver fjerde arbeidstaker i Nord-Norge jobber i dag med helse eller utdanning, og behovet forventes å øke. Dersom det ikke skjer noe med tilbudet av kompetanse, kan dette bli et stort problem.
  • Industriarbeidere har jevnt over den høyeste ledigheten, og den har økt mye siden 2008. Det er få utlyste industrijobber per arbeidsledig, særlig i de regionene som tradisjonelt har hatt mange industriarbeidsplasser.
  • Markant økning i arbeidssøkende ingeniører og IKT-arbeidere i mindre befolkningstette regioner uten større tettsteder. Men i byregionene Bodø og Tromsø er det uproblematisk å få jobb.
  • Stor mangel på folk med høyere akademisk utdanning i byene i Nord-Norge. Det er ingen tegn til «mastersyke». Snarere tvert om.
  • I bygg og anlegg er det mange arbeidsledige per utlyst stilling. Bedriftene melder samtidig om stor mangel på kompetent arbeidskraft. Det høres ut som et paradoks, men i en stor og spredtbygd landsdel kan det oppstå mangel på eller overskudd av enkelte typer kompetanse i ulike deler av landsdelen. Dette problemet kan løses med å øke mobiliteten blant arbeidstakerne, ved å gjøre det lettere å pendle.

– Dersom det ikke skjer noe med tilgangen på lærere, leger og sykepleiere vil vi få et stort problem, påpeker Janson i pressemeldingen. Han understreker samtidig at landsdelen har gode utsikter for ytterligere økonomisk vekst, det gjelder bare å utnytte mulighetene. Samarbeid er nøkkelen.

– Utfordringene i arbeidsmarkedet treffer hele landsdelen, og vi må løse dem ved å samarbeide på tvers av regioner og sektorer. Først da kan vi realisere potensialet, sier Jan-Frode Janson.

Les hele rapporten her.