Kjønnsbalanse i arbeidslivet

Utfordret på kjønnsbalansen i offentlig og privat sektor i et av verdens mest likestilte land. Les intervjuet i Rana No.


Trines kommentar. Publisert 8. mars 2019


Det burde ikke være slik at man i dag stiller spørsmål om hvorfor det er viktig med en god kjønnsbalanse, både blant medarbeidere og på ledernivå. De fleste har skjønt at mangfold gir økt inntjening. Nærings- og samfunnsliv krever de beste hodene og da må det rekrutteres i hele befolkningen.

– Resultatene fra SSB sin rapport om kjønnslikestilling viser at det helt klart er store forskjeller ennå. Det forundrer meg at vi ikke har kommet lenger på de siste ti årene. Flest menn er fremdeles sjefer. Flest kvinner jobber deltid. Fremdeles flest menn i industri og bygg, og flest kvinner i helse og omsorgsektoren.

Kommunestyrerepresentant for Rana Høyre og barne og ungdomsarbeider ved Ytteren barneskole, Christine Schybaj Antonsen stiller spørsmål ved utviklingen. For å nå målet om økt kvinneandel og økt mangfold, bør det jobbes målrettet med tiltak i alle ledd og på alle nivåer i organisasjonene. Blant annet tilby flere kvinner å jobbe heltid.

Les intervjuet i Rana No her.

BAKGRUNN:

I 2008 jobbet 29 prosent av mennene i offentlig sektor, mens samme andel ti år senere var 30 prosent. På tross av sterkt søkelys på den sterke kjønnssegregeringen i norsk arbeidsliv når det gjelder valg av sektor og yrke, er det mye som tyder på at dette er mønster som tar lang tid å endre.

Ifølge de nyeste tallene fra desember i fjor fra SSBs indikator for kjønnslikestilling i kommunene er andelen men i privat sektor 63 prosent mens andelen kvinner er 37 prosent. Tilsvarende andel fra 2008 er 63 prosent og 37. I offentlig sektor er det tilsvarende skjevfordelt i fravær kvinner. I 2008 71 prosent kvinner og 29 prosent menn. I 2017 70 prosent kvinner og 30 prosent menn.