Mo i Rana som smart by

I denne kronikken i Rana Blad ber lederen for Ranaregionen Næringsforening politikerne sette av ressurser til å utarbeide en smart city-søknad.


Publisert 11.05.18


I 2017 søkte Rana kommune om å bli Smart City gjennom EUs Horisont 2020-program. Målet var å forenkle og forbedre Mo i Rana og regionen vår for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Vi ville bygge videre på industrien, som er langt inne i det grønne skiftet allerede, og en kommune med grønne og samskapende ambisjoner. Dette var nok også grunnen til at NTNU valgte å være medspiller i søknadsprosessen vår, og er villig til å bidra ytterligere i en ny søknadsrunde.

Med sitt budsjett på 77 milliarder euro (2014-2020) regnes Horisont 2020 som verdens største forskningsarena. Norske aktører har så lagt konkurrert seg til 600 millioner euro, som tilsvarer 5,4 milliarder kroner. Men det er ikke bare pengene som er viktig for deltakelsen. Gjennom programmet kan våre forsknings- og utviklingsmiljø koble seg på de fremste forskningsnettverkene, med tilgang til ny kunnskap, markeder og infrastruktur.

I Bodø har kommunen og næringslivet gått sammen for å gjøre byen smartere og bedre for alle.

Det var et modig valg å gå i gang med søknadsprosessen i 2016. Mye skulle koordineres og passe sammen. Forskningsrådet og andre aktører var klar på at de færreste lykkes på første forsøk. For å konkurrere med de beste, verden over, var tilbakemeldingen at vi måtte forvente flere søknadsrunder. Til sammenligning sendte Trondheim kommune sin tredje søknad nå i år. De har forbedret tidligere søknad, koblet på flere aktuelle partnere og klart å manøvrere i vanskelig farvann.

I Bodø har kommunen og næringslivet gått sammen for å gjøre byen smartere og bedre for alle. Gjennom prosjektet «Ny by – Ny flyplass» har de stilt seg følgende spørsmål: Hvordan ser fremtidens by ut? Hvilke transportsystemer skal vi ha og hvilken type teknologi skal vi bruke? I Stavanger har kommunen laget et veikart for smartbyen og kartlagt hvor de har spesielt gode forutsetninger for å utvikle løsninger som kommer innbyggerne til gode, og som vil gi grunnlag for næringsutvikling og nye arbeidsplasser. Det er mange norske byer som leder an i smart by-tankesettet.

Hva med oss da, hvor smarte er vi? Hvordan skal vi gjøre Mo i Rana til en nullutslippsby?

I Rana kommunes overordnede samfunnsplan legges det betydelig vekt på en blå-grønn miljøvennlig utvikling. Politikerne har fulgt opp og etterlyste i desember nødvendige ressurser til en ny Horisont 2020-søknad. Det er bra, vi er allerede i front på mange smarte fagfelt, men det handler om mer enn infrastruktur, nye grøntområder og gjenvinning.

I bunn ligger det en forståelse om at digital teknologi må brukes i langt større omfang i alle sektorer – og at dette ikke kommer uten å inspirere og tiltrekke talentfulle mennesker, og engasjere folk både i og utenfor egen organisasjon.

Det er neppe mulig å løse alle byutfordringer gjennom smart design eller tradisjonell byplanlegging. Vi trenges også mer kunnskap om sosiale og kulturelle forhold og endringsprosesser. Dette er det fullt mulig å implementere i en Horisont 2020-søknad.

Jeg ser fram til å følge utviklingen.

Smart city og byutvikling er tema på kommunestyremøte den 15. mai. Oppfordringen til dere folkevalgte er å følge opp innstillingen om nok ressurser til å utforme en ny Horisont 2020-søknad. Mye er allerede på gang og drives fram av næringslivet. Samtidig er kommunen utrolig viktig.

Dagens satsing på byutvikling virker for fragmentert og er kanskje også for lite grønn og innovativ? Nærings- og effektiviseringspotensialet ved en helhetlig satsing er svært stort, slik jeg ser det. Det er her EU kan være en drahjelp. Rundt halvparten av midlene fra Horisont 2020 skal fortsatt fordeles, og vi både kan og burde benytte muligheten til å øke forskning- og innovasjonsarbeidet i vår region. Dere folkevalgte har en viktig oppgave når saken skal diskuteres. Jeg ser fram til å følge utviklingen.

Trine Rimer
daglig leder i Ranaregionen Næringsforening